Isbreene sprekker og smelter i rekordtempo denne sommeren. De kan bli farligere, men om 50 år kan mange av dem være borte.
2001: Turister strømmer til Briksdalsbreen, et imponerende syn. Isen ligger tykk i hele området, og den nederste delen er fortsatt stor. FOTO: NVE 
2005: Breen har krympet. Målinger som skal tas i september, ventes å vise at breen er blitt enda mindre, selv om det ikke er så store endringer på overflaten. (NB! Bildene er ikke tatt fra samme punkt.) FOTO: NVE |
Turistene flokker seg rundt Nigardsbreen, en av utstikkerne fra Jostedalsbreen. I august begir et stort antall mennesker seg ut på brevandring i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Men noe er annerledes i år. For sjelden har breelven fosset kraftigere. Nye målinger fra juli i år viser at elven hadde 50 prosent mer enn normal vannføring.
Sommervarmen gjør at breen bokstavelig talt renner vekk. Kombinert med lite snø i vinter vil breen minke mer enn den har gjort på lenge. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) tror det går mot et rekordstort tap av isbreer i år.
- Aldri har det vært så stor forskjell på breelver og de elvene som ikke kommer fra noen bre. Turistene i cruiseskipene på Vestlandet spør hvorfor det er så fryktelig mye vann i noen elver mens andre nesten er tørrlagt, forteller forsker og seksjonssjef Rune Engeset i hydrologisk avdeling i NVE.
På grunn av den ekstremt varme og uvanlig tørre sommeren har det brefrie Vosso-vassdraget nå bare halvparten av den normale vannføringen.
Farlige effekter. For tredje gang etter år 2000 blir det i år en betydelig reduksjon i breene. I forrige uke var breekspertene ute for å sjekke forholdene. Målinger på breene i Jotunheimen, på Vestlandet, på Svartisen og i Vest-Finnmark viser at snøen som falt i vinter, nå forsvinner raskt. Bare på Svartisen var store deler av breen fortsatt dekket av årets snø.
Årets bresmelting fører ikke bare til at breene blir mindre og dermed også blir mindre attraktive som turistmål. Ekspertene frykter at breene også blir langt farligere. Nye sprekker oppstår på grunn av smeltingen. Områdene med sprekker er mye større enn før.
- Man kan se at tidligere farbare veier på breene ikke lenger er så trygge. Det gjelder å være ekstra forsiktig. Nå risikerer man å falle ned i sprekker der det tidligere var trygt, sier Engeset.
Mange steder i fjellet har flerårige snøfonner smeltet bort og blottlagt stein som er uvanlig løse og skarpe. Brefrontene har trukket seg svært raskt tilbake. Noen steder kan mulighetene for brevandring rett og slett ha forsvunnet.
- Ved Briksdalsbreen er det lille partiet man tidligere tok med turister til, i ferd med å bli borte.
Ekstremflommer. Nedsmeltingen av breene de siste årene har resultert i ekstremflommer. Fjellvann som har vært demmet opp av breer, kan plutselig bli tappet. En nordlig utløper av Blåmannsisen i Nordland er blitt tynnere. I 2001 og 2005 førte dette til store og hurtige flommer fra Øvre Messingmalmvatn. Nærmere 40 millioner kubikkmeter vann fosset ut gjennom en 2,3 kilometer lang og 20 meter bred tunnel langs bunnen, ifølge rapporten "Vannet vårt". I løpet av 36 timer var fjellvannet tomt.
På Island har slike hendelser ført til store skader. Men ekstremflommen i Nordland ble fanget opp av kraftmagasinet Sisovatn nedenfor breen og gjorde derfor ingen skade. Det ekstra vannet var nok til å produsere strøm til 2 500 husstander et helt år. Generelt er det gode tider for en del større kraftverk som er så heldige å ha smeltevann fra breer som kilde, spesielt ettersom strømprisene stiger på grunn av tørken i de andre vassdragene.
Usikker fremtid.Spørsmålet ekspertene nå stiller seg, er om breene vil fortsette å krympe. Får vi flere somre og vintre som i år, er faren stor for at det blir langt færre breer i Norge allerede om 50 år. Lite snø i vintermånedene er spesielt truende for breene.
En global oppvarming kan ha store konsekvenser nettopp for breene. NVEs bremålinger brukes blant annet i FNs klimarapporter.
Prognosene viser varmere globalt klima, men også at det kan komme mer nedbør. Dette betyr at breene i innlandet kan gå en mørk fremtid i møte, mens breene nær kysten kan klare seg bedre. Det så vi et eksempel på vinteren 2004/2005 da det kom mer snø enn normalt på de fleste breene. Og selv om sommeren var noe varmere enn vanlig, førte det til at breene på Vestlandet faktisk økte etter fire år med negativ utvikling.
Optimistene vil også merke seg at de negative endringene var langt større på 1930- og 40-tallet enn nå. Og dersom volumet til breen igjen øker på grunn av mer snø, kan dette føre til at brefrontene blir presset fremover. Dette vil først vise seg ved de korte og bratte breene, som for eksempel ved Briksdalsbreen. Så kanskje kan turistene begi seg ut på brevandring også i fremtiden.
