Så utrolig deilig følelse det var å være ferdig med eksamen! Trodde aldri jeg skulle være ferdig. Jeg trodde også at julefreden skulle senke seg over meg da jeg gikk ut av eksamenslokalet den 10.desember. Men den gang ei, det er først da alvoret begynner! Alle julegavene som skulle være laget og kjøpt, alle tingene man har utsatt med å ordne til etter eksamen, plutselig var de der, og krevde å bli tatt på alvor, enda det bare er noen få dager igjen til jul. For ikke å snakke om alt som må gjøres før miljøorganisasjonen Natur og Ungdom stenger for jula! Miljøet må reddes, slik at vi kan ta en velfortjent fridag. For ikke å snakke om alle klærne som må vaskes før jul, og hus som må vaskes fordi man har utsatt og utsatt det til det lengste.

Familie som skal besøkes, juleavslutninger, bursdager, pepperkakebaking, alt sammen koselige happeninger, men som av en eller annen grunn må klumpe seg sammen i siste uka før jul. Så da er det bare å bite tennene sammen, og først jobbe, så dra på møte, så dra på pepperkakebaking, så dra på bursdag, så lage julegaver, så kjøpe julegaver..og håpe at man blir ferdig før jul.

På grunn av denne lille tidsklemmen var det også at jeg i går satt på togstasjonen og heklet, mens jeg stod og ventet på toget for å besøke bestemoren min. Å hekle på et offentlig sted er som å ta med hunden sin på et offentlig sted. Når hundeeierne kommer i prat, kommer også strikkerne, syerne og heklerne også i prat. Noe som resulterer i at hver gang jeg drar frem hekletøyet, så kommer det alltid en middelaldrende dame bort og begynner å prate med meg. Det er som om den “jeg kjenner ikke deg” sperren bare blir borte, også sitter vi der da, og diskuterer masker og mønster. Riktig så koselig det da, og jeg tenker at sånt sett er det sikkert også fint å ha en hund, for de som har tid til det. Vi andre får nøye oss med hekletøyet, som forhåpnetligvis blir ferdig til jul..