Som miljøverner i Oslo, blir det lite bilkjøring. Riktignok har jeg lappen, men ferdighetene blir deretter. Fikk noe bedre selvtillit av å leie bil av bilkollektivet i en uke, fordi vi trengte det i NU sammenheng. Men å kjøre rundt i en liten mazda, hjelper lite når man kommer hjem til familiebilen. For andre gang har jeg nå bulket bilen til pappa. Den er simpelthen for stor til å komme rundt trange hjørner! Og når stolpene ikke flytter på seg når jeg kommer, så blir det bulk. I mitt hode så er tanken at hvis jeg har kommet rundt hjørnet, så har bilen det også. Men slik er det altså ikke, og det bør jeg kanskje snart ha lært meg. Egentlig bør jeg kanskje innse at jeg aldri vil bli noen dyktig bilkjører. En gang miljøverner, alltid miljøverner, i tanke og i handling. Det ble iallfall en bulket bil i førjulsgave til far, og sansynligvis en rimelig dyr “rette ut bulken” gave til meg. GOD JUL, alle sammen!