Nå har jeg skjønt hvorfor jeg alltid er så redd for å bli syk. Det er ikke fordi jeg har så mye å gjøre at jeg ikke har tid til å bli syk (for det har jeg også). Men jeg har nå innsett at det er mer slitsomt å være syk enn å bare overse at man er syk.
I dag har jeg obligatorisk undervisning fra 09.00-12.00. Det vil si at hvis jeg er syk, så må jeg ha legeerklæring. For å få legeerklæring må jeg ned på legekonotoret, som ironisk nok er på Blindern.
Siden jeg uansett er på Blindern, tenkte jeg at jeg iallfall kunne få med meg det andre obligatoriske seminaret, hvor jeg skal være opponent på den som har skrevet oppgave, og jeg kan derfor ikke være borte/syk. Dette seminaret begynner klokken fire, og jeg vil da ha rikelig med tid til å slappe av å være syk hjemme før den tid. Trodde jeg da.
Legen mener nemlig jeg må komme ned klokka tolv, ellers er det ikke sikkert at de har tid til å ta meg inn. Da blir det altså to alternativer:
Reise ned til Blindern, sitte og vente på time, få time, reise hjem, reise ned til Blindern igjen, ha seminar,og så reise hjem. (litt slitsomt når man er syk).
Eller:
Reise ned til Blinderm sitte og vente på time, få time, sitte og vente på Blindern, dra på seminar, og så reise hjem. (også litt slitsomt når man er syk).
Nå tenker du kanskje at jeg kan droppe det siste seminaret mitt. Det kan jeg kanskje, men da må jeg få tak i seminarlederen og forklare at jeg er syk, osv. Også ganske slitsomt nå man er syk.
Konklusjonen er vel bare at jeg bør krype under dyna og late som det ikke får konsekvenser når jeg våkner opp i morgen tidlig, forhåpentligvis frisk..
