Rart å være hjemme på juleferie. Trodde jeg hadde alt under kontroll – julegavene, jobben, ingen eksamener å tenke på. I dag føltes det imidlertid ikke akkurat som en ferie!
Dagen begynte så bra. Jeg stod ganske tidlig opp for å lese fransk. Har bestemt meg for å lese fransk hver dag frem til jeg drar, så får vi se hvor god jeg har blitt!
Deretter skulle jeg en tur til Oslo for å besøke en venninne. Jeg hadde alle planer klare; en tur oppom korsvoll for å hente noe jeg hadde glemt å ta med meg da jeg pakket til juleferie og ta med noe eivind hadde glemt å pakke (er ikke så lett). Deretter skulle jeg møte Andreas for å gi ham det Eivind hadde glemt så Andreas kunne ta med det på flyet til vestlandet. Så skulle jeg møte min vennine, så hjem til Drammen for å spise middag for jeg omsider hadde tenkt å besøke min lille nevø – som jeg treffer så altfor sjeldent.
Joda, jeg drar til Korsvoll, henter tingene Eivind hadde glemt, leverer det til Andreas og møter så min venninne. Alt vel så langt!
Det er i det øyeblikket, mens jeg sitter der på kafeen at jeg innser at jeg glemte å ta med det jeg egentlig hadde tenkt meg til Korsvoll for, nemlig det _jeg selv_ hadde glemt!
Jeg innså at det var tre kvarter til toget mitt gikk, og det tar minst en halvtime med bussen hver vei. Da begynte stresset.
Jeg kastet meg inn i en taxi (det svir både i sjela og i lommeboka å være så distré!), og rakk såvidt innom Korsvoll, tilbake igjen og på toget. Da jeg kom hjem viste det seg imidlertid at søsteren min ikke var hjemme, så det er ikke sikkert jeg får sett Eimund i dag likevel. Så mye for den taxituren.
God jul, alle sammen!