I dag har jeg ryddet vekk det gamle barndomsrommet mitt. Pakket ned minnene i en liten eske.

Iallfall det som fikk plass. Mye har også blitt kastet, blant annet fem poser restavfall, minst et tonn med papir, et par gamle mobiltelefoner som må leveres, pluss en haug med gjenstander og klær som skal doneres bort til fretex og loppemarked.

Å rydde bort alt det som hører barndommen til, er en merkelig opplevelse. For hver skuff jeg åpnet i kommoden, for hvert skap som ble tømt, strømmet minnene på. Der lå bilder fra ungdomskolen, klasselisten fra barneskolen, tegninger, noveller, stiler og bøker. Bamsene som alle rommer en historie hver. Bamsen jeg fikk i dåpen, bamsen jeg vant i Australia, bamsen jeg fikk av en kjæreste en gang for hundre år siden.

Alle pyntegjenstandene. Hundene jeg sparte på som liten. Den lille tinnhesten jeg fikk på barneskolen, av en som gjorde meg glad. Kortene, brevene, oppmuntringene, hilsenene, gratulasjonene, alt sammen i små esker, på veggen, i kroker og krinkler. Regelbøkene som flittig ble brukt til alt annet enn å skrive matteregler i på ungdomskolen. Brev, mail, bilder, de har alle bevart stemningen fra den gang de ble skrevet, knipset, lagt i en liten eske. Jeg husker følelsene, stemningen, luktene, tankene, varme strømmer med minner.

Og nå ligger det der alt sammen, i en liten eske. Snart bortgjemt i en mørk kjeller, og glemt. Rommet er tomt, bare nakne møbler, som snart vil bli lagt ut på finn.no eller andre steder hvor folk som kan tenke seg å kjøpe skal få lov å kjøpe. Møblere sine fremmede hus med min seng, min kommode, min pult. Fylle skuffene og skapene med ting. Brev, kort, alt som skaper minner. Minner som de selv engang vil trekke frem, den dagen de selv skal tømme rommet i et fremmed hus på et fremmed sted.

Rommet mitt vil ikke lenger være rommet mitt. Tror det skal bli gjesterom , og det blir nok riktig så bra. Så blir det plass til å komme på besøk, plass til å være gjest. Og en dag, vil pappesken nok en gang bli trukket frem, nysgjerrig vil jeg lure på hva jeg har tatt vare på. Lure på hva det en gang for lenge siden var jeg bestemte meg for å legge ned i en liten pappeske, og gjemme i den mørke kjeller. Og med ett vil de være der igjen. Alle minnene. Like godt bevart som nå da jeg pakker de ned. Som om de bare har ligget nedfrosset, vil de tine opp og bli til live igjen. Luktene, følelsene, stemningen. Barndommen i en liten eske.