Syv ting du (kanskje) ikke visste om meg

Vet virkelig ikke om det finnes syv ting du ikke vet om meg, men jeg ble tagget av kristin, så da må visst jeg gjøre det samme. Håper ikke dette kjedebrevgreiene blir populært.

1. Da jeg ble født, var det et voldsomt snøvær, så sykebilen satte seg fast i snøen og kom ikke frem til sykehuset. De måtte bære mamma den siste biten. Samtidig var det navlestrengen som kom ut først, slik at den kom i klem så jeg ikke fikk puste. Jordmor måtte holde navlestrengen inne hele tiden, helt til de fikk oss på operasjonsbordet og tatt keisersnitt.

2. Jeg har vokst opp med verdens klokeste mormor.

3. Jeg har ikke peiling på data eller andre tekniske dubeditter. Eneste grunnen til at jeg har så fin blogg (og ipod, og liten bærbar pc), er på grunn av at kjæresten min synes jeg bør ha det.

4. Jeg prøver å slutte å knekke fingre, men det går skikkelig dårlig. De er nemlig ekstremt tilgjengelige. Alltid.

5. Jeg har aldri farget håret mitt (kan henge sammen med min frisørskrekk)

6. Jeg var avholds i tre år (sånn bortsett fra de tretten årene da jeg var barn, da)

7. Jeg har haika fra Trondheim til Bodø uten penger eller mat, og sovet hos fremmede på veien.

Nå tagger jeg eivind, tuva og Martin. (sistnevnte har ikke blogg ennå, så nå må han opprette blogg for å følge opp tagginga mi, muhaha!)

Ønskeliste

Etter sterk etterspørsel på markedet, publiserer jeg nå ønskelista mi. Den burde sikkert vært politisk korrekt, og jeg burde bare ønsket meg snø og fred på jord. Det gjør jeg selvsagt.

Når det er sagt, så er det ikke så enkelt når man heller te på mobilen sin så den slutter å virke, samt at man skal reise til det store utlandet. Så her kommer noe for enhver smak.

- Mobiltelefon. Den likte som sagt ikke varm te. Mobiltelefonen jeg ønsker meg (uten abonnement) finner man her.

- Minnekortleser til bærbar pc. Så kan jeg laste bildene fra kameraet direkte inn på bloggen når jeg er i det store utland!

- Geiter. Ønsker meg selvsagt en geit til jul i år også. Kan jo ikke bare ha en! Eventuelt kan man kjøpe en hjelpearbeier fra røde kors.

- Bøker. Alle slags bøker. For eksempel “Seks grader” av Mark Lynas. Helst kjøpt på Akademika, da blir damen jeg trøstet som jobbet på Akademika glad.

- Hjemmelagede gaver. (Eivind, jeg forventer som sagt at jeg får en sydd gave, etter at du kjøpte symaskin).

- CD hvor man kan lære fransk uttale.

- Kalenderbok. Sånn jeg har nå.

- Besøk. I Frankrike

ps. vi ønsker oss ikke kjevler i år. Det holder med de fire vi fikk i fjor.

Dobbeltps: dersom du føler du burde få julegave av meg, legg igjen en kommentar om hva du ønsker deg til jul, så skal vi se hva vi får til! Du an jo uansett si hva du ønsker deg egentlig, kanskje nissen leser bloggen min. Innspill på andre ting jeg bør ønske meg til jul mottas med takk.

Strømpebuksemote

Endelig har moteskaperne skjønt det jeg allerede visste som femåring. Det er digg å gå rundt i strømpebuksa!

Noen vil kanskje poengtere at dette ikke heter strømpebukse, men tights. For å være ærlig så ser jeg ikke helt den store forskjellen.

Stadig oftere ser jeg jenter vandre rundt i byen med en genser, strømpebukse og støvler. Kjolen, skjørtet eller buksen som vanligvis hører til, har blitt liggende igjen hjemme.

Selv da jeg var på møte hos Miljøverndepartementet, kunne jeg ikke unngå å legge merke til denne moten  (ikke på mennene da, det har nok ikke vært på moten siden shakespears tid, og er vel kun på moten blant ballettdansere nå om dagen). Hun gikk med en pen skjorte, moderne belte i livet, og – strømpebukse.

For meg, er denne strømpebuksemoten en personlig seier. For det første er strømpebukse obligatorisk for en frysepinn som meg, fra september til april. For det andre er det en fantastisk frihetsfølelse når man kommer hjem, etter en lang dag i slaps og regnvær, å bare kunne vrenge av seg den våte buksa, og vandre rundt i noe langt mer mykt og behagelig. Jeg har alltid elsket å gå rundt i strømpebukse!

Likevel har jeg en slags sperre for å skulle gå slik utendørs. Jeg kan vel ikke ha vært eldre enn fem år, da jeg første gang skjønte at det å gå rundt i strømpebuksa kan anses som uanstendig. Jeg som elsket å løpe rundt i strømpebuksa, lekte lykkelig uvitende rundt sammen med min barndomsvenninne Martine. Da storebroren til Martine så at jeg gikk rundt i strømpebuksa (han må vel ha vært rundt åtte) løp han hylende inn på rommet til kameraten sin, og ropte; Jeg så Helga i strømpebuksa, jeg så Helga i strømpebuksa!

Etter den gang har strømpebukse vært forbeholdt tiden hjemme. Man tar ikke lenger av seg buksa når man er på besøk hjemme hos andre, og tanken på å skulle gå ut i bare strømpebuksa, har vært heller latterlig.

Nå ser det altså ut til at moteindustrien likevel har slått tilbake, og at dette ikke lenger bare er forbeholdt dansere, og barn under fem år. Slå dere løs, jenter!

Å kaste stein i et glasshus

Det er med bekymring jeg ser at det å bygge kontorbygninger av glass fortsatt er svært populært. Det burde det ikke vært. Derfor lister jeg her opp ti gode grunner til at glasshus aldri burde bygges.

1. Møkkete vinduer. Møkk på glass er ekstremt synlig. Ergo må det vaskes ofte, og jeg kan ikke se for meg at kontorbygninger av glass er det enkleste å vaske.

2. Terrormål. Se for deg at du har en fiende som har lyst å skyte deg. Han leier inn en leiesoldat, som stiller seg utenfor kontorbygningen hvor du jobber. Der har han oversikt over hvert jævla kontorrom, utsikt til hele kontorlandskapet gjennom en enorm glassvegg. Han trenger bare å sikte, la kula gå gjennom glasset og vips, så er du daud.

3. Spenningsfilmens tid er over. Filmer hvor skurken og helten sniker seg rundt et hjørne, på jakt etter hverandre i et mørkt, uoversiktlig rom er totalt urealistiske. Alt skurken trenger å gjøre er å ha kontakt med en skurk utenfor. Skurken utenfor ser som sagt hele kontorlandskapet gjennom glassveggene og kan guide skurken som har bryti seg inn. “Nå løper han ned i tredje etasje og gjemmer seg på venstre hjørne!”

4. Kona ser deg. En liten affære med sekretæren? Tror ikke det. Kona står i naboblokka og ser alt du foretar deg. Den eneste trygge plassen er kottet.

5. Helvetes strømregning. Glasshus er som drivhus om sommeren, og blir glovarme. Det krever et vanvittig energibehov.

6. Dårlig for miljøet. Og et vanvittig energibehov er selvsagt ikke miljøvennlig. Samme problem om vinteren. Glass isolerer vanvittig dårlig, og dermed må man bruke masse energi på å varme opp.

7. Verdier på utstilling. Kjøpt inn nye datamaskiner på jobben? Det er det nok flere som vet. Og de vet akkurat hvor de mest verdifulle er å finne, i og med at hele byningen er et levende utstillingsvindu.

8. Alle ser deg. Dårlig hårdag? Hele byen vet det, iallfall de som har gått forbi bygningen.

9. Også så veldig moderne da. Du tror kanskje kontorbygninger med store glassvinduer er moderne og framtidsrettet, men hvor moderne er det egentlig når alle gjør det samme? Og hvor framtidsrettet er det å ødelegge jorden for fremtidige generasjoner? Drittselskap, ville nå jeg tenkt.

10. Glasshus er teit. Sånn er det bare.

Jeg er en trendsetter

I alle disse årene har jeg gått rundt uten å vite at jeg er en stor moteløve og en skikkelig trendsetter. Moteblogg gjorde susen!

Det er åpenbart at min evne til å starte en trend er uunngåelig. Etter å ha hatt innlegg om mote og klær med tilhørende fantastiske bilder, har dette konseptet spredt seg som en farsott! Eivind har dokumentert sitt smarte innkjøp av vinterklær, og Jan Tore skriver også om sine nyeste kjøp, etter å ha blitt inspirert. Hvem blir den neste? Jeg gleder meg til fortsettelsen!