To nyttige bøker om hvordan gjøre social research methods

Social Research Methods av Alan Bryman er en god innføring i ulike metoder innenfor social research, både kvantitativ og kvalitativ metode. Jeg har fordypet meg hovedsaklig i den delen som tar for seg kvalitativ metode, og synes dette var ganske nyttig. Boken er delt opp i logiske kapittler og det er lett å finne frem til det som er relvant for det man selv skriver om.

For masterstudenter anbefaler jeg særlig å lese siste kapittel som handler om hvordan man strukturerer, legger opp og skriver selve oppgaven. Likte også godt “sjekklisten” på side 534. Har man klart å få med seg alle tingene på denne sjekklista, tror jeg man ikke er så langt unna et produkt!

En annen nyttig bok for de som bruker kvalitativ metode er  “Qualitative research methods skrevet av Bruce L.Berg. Berg går gjennom mye av det samme som Bryman, men det er alktid fint å få to ulike forfatteres perspektiver på de samme metodene. Også Berg har et nyttig siste kapittel om hvordan man skal skrive akademiske oppgaver.

Det må selvsagt være snakk om en nordmann, dersom de norske mediene skal gidde å skrive om vakre Kilimanjaro, og det må selvfølgelig være en tragedie det er snakk om.

Hva med bærerne og guidene, som bestiger dette  fjellet om og om igjen?

Hva med folkene som bor i dette området?

Hva med litt mer informasjon om fjellet, najonalparken, turismen, historien bak, menneskene?

Jeg gremmes.

I dag leverte jeg et utkast på empiri-delen til veilederen min. Det ga meg egentlig veldig liten tilfredstillelse, for jeg vet hvor mye jobb som fortsatt gjenstår på empiri-delen og hele resten av oppgaven.  Mer enn noe annet, fikk det meg til å innse hvor utrolig mye arbeid som ligger foran meg i månendene fremover!

Man proposes,  God disposes. But mostly for the good of that man.
                                                                                                                                – Aloice 7.oct 2010

Dette skulle være et innlegg om hvor vanskelig det er å skrive et utkast til empirien.

Om hvordan tiden sleper seg fremover, og ordene sakte blir tvunget frem. Ikke lett, ikke raskt, slik man gjerne skulle ønske. Det er som om hodet allerede har ombestemt seg før setningen er plassert på papiret. Som om alle utkast slaktes selv før det har blitt et utkast, og jeg må mange ganger minne meg selv om at et utkast bare er et utkast, og det kan jobbes med mange, mange ganger. Et utkast trenger ikke være perfekt. Det trenger ikke være ok engang, det viktigste er bare at det er en del av en nødvendig prosess for å få frem et sluttprodukt, som forhåpentligvis er langt bedre.

Og mens jeg skriver dette innlegget da, om hvor vanskelig det er å skrive, så oppstår det en feil i internet explorer slik at all teksten i innlegget forsvinner, noe som minner meg på at jeg selvsagt heller burde brukt mozilla forefox, men da var det jo allerede for sent.

Den gode nyheten/eller dårlige nyheten (alt etter hvordan man ser det) er at jeg i løpet av prosessen har skrevet over 25 000 ord, altså halvparten av det man skal når man deltar i NaNoWriMo. Dette betyr selvsagt at det er totalt urealistisk at jeg noensinne vil nå målet om å skrive 50 000 ord i løpet av November slik målet er. Jeg, på min side har vel strengt tatt tenkt at dette i grunn er ganske urrealistisk uansett, i og med at ikke hele masteroppgaven tilsammen engang kommer til å bestå av så mye som 50 000 ord (tror jeg da). Dessuten er det mye vanskeligere å skrive oppgave enn en bok ut fra fri fantasi. Så jeg klapper meg selv på skulderen og er overmåte fornøyd!