Jeg fikk mange fine gaver på bursdagen min den 23.Januar. Den fineste av dem alle, må jeg nok si var fra Oslo kommune.

På selveste dagen, dumpet en pakke fra Oslo Kommune ned i postkassa mi. Den inneholdt knallgrønne og knallblå poser, og et lite informasjonshefte.

Endelig kunne jeg slutte å smugle den fineste plastsøpla mi med på jobben for å putte den i søpla der når ingen la merke til det  (Naturvernforbundet har nemlig egen kildesorteringsordningsavtale).

Endelig skulle jeg få begynne å kildersortere!

Da jeg flyttet til Oslo, kunne jeg nesten ikke tro at det ikke var kildesortering i Norges hovedstad. Hjemme i Drammen hadde vi forlengst begynt å sortere matavall, plast og restavfall hver for seg. De første ukene hadde jeg en klump i halsen da  jeg kastet plast og matrester rett i restavfall. Jeg følte meg som en forbryter, at jeg gjorde noe alvorlig galt. Men det var ikke min skyld, og det var ingenting jeg kunne gjøre med det.

Eller?

Som aktiv i Natur og Ungdom var det å jobbe for kildesortering en selvfølge. Vi dro på møter med sleske frp’ere som mente kildesortering er noe tull. Vi dro på møter med bystyret som mente de kjempet hardt for kildesortering, men at byrådet med Høyre og FRP stod i veien. Omsider ble det satt en dato – plast i 2009, våtorganisk skulle komme i 2011. Det føltes som en evighet langt fram i tid. Og det var det også. Etterhvert viste det seg at kildersortering av plast kom til å bli forsinket. Det ville ikke bli 2009, men 2010, i begynnelsen kun som en prøveordning. Våtorganisk visste ingen når ville komme, det var krangel om hvor det nye biogassanlegget skulle ligge.

Tida gikk, og mange har både før og etter meg kjempet for kildesortering i Oslo. Og det nyttet, selvfølgelig nyttet det! Lørdag 23.Januar 2010 ble det innført kildesortering i min bydel. Flere bydeler i Oslo har allerede blitt en del av opplegget, og etterhvert vil enda flere få være med, helt til  alle i Oslo til slutt vil  kunne kaste søpla si i knall grønne og knall blå søppelposer.