Av og til er det fint å snakke om masteroppgaven med andre, og det har i grunn blitt ekstremt mye masterprat med mine venner i det siste.

En av mine beste venninner, Line, er akkurat ferdig med masteroppgaven (hun fikk A!) og det er utrolig givende å høre om hennes erfaringer, kunne spørre henne om ulike ting, fortelle om mine egne bekymringer og generelt ha faglige diskusjoner. Selv om ikke studiene våre ikke er helt like, er det mye som kan sammenlignes og mye man kan lære av, så det er gøy.

Det er også fint å spise middag med kjære klassekamerater, noe jeg har gjort flere ganger den siste uken. Anette og Kine påsto at de ble stressa av å høre alt jeg hadde klart allerede, men nå er det jo tross alt jeg som reiser om under to uker, og ikke dem, så de har nok tid til å forberede seg til feltarbeidet (de reiser i September). Selv om vi foreløpig er litt på forskjellige stadier i prosessen er det jo veldig fint å ha noen å snakke med. Anette har for eksempel vært i Tanzania flere ganger, og har masse gode råd og tips. Takk, Anette!