Uansett hvor mye man leser på forhånd av et feltarbeid, er det visse ting man aldri kan forberedes seg til fullt og helt. For hvem kunne vel forberedt meg på at intervjuobjektet ville være for full til å intervjues på det tidspunktet vi hadde avtalt?

Og hvem kunne forberedt meg på at jeg ufrivillig kom til å bli innblandet i personlige familiekonflikter? Å komme tett innpå lokalbefolkningen er ikke bare fryd og gammen. Iallfall ikke når også mannen i dette huset er full og har en diger krangel med kona, fordi han har brukt opp pengene på alkohol istedenfor til byggematerialer til den nye doen de bygger.

Heller ikke kunne noen forberede meg på at jeg kom til å finne familiens vakthund død utenfor huset, forgiftet om natten av misunnelige naboer.

Tanken på at jeg må bruke ullklær og yttertøy hele tiden fordi det er drittkaldt og vått her oppe i høyden, slo meg heller ikke. Jeg visste jo at det kunne bli kaldt, så jeg har nok av klær med meg. Men at det er kaldt absolutt hele tiden, både inne i huset og ute? Dette er riktignok i høyden, men vi befinner oss da vitterlig på det Afrikanske kontinentet! Så jeg fryser litt hver dag, særlig når jeg må sitte lenge stille og jobbe med materialet jeg samler inn. Da pleier jeg å krype ned i den varme soveposen. Egentlig er det litt koselig også. Etablere hjemmekontor i senga, med myggnettingen som en beskyttende hule. Her kan jeg stenge alle vonde tanker ute.