I dag fikk jeg en høne i gave.

Jeg fikk den av en av nøkkelinformatene mine, en jeg har intervjuet flere ganger. Sist jeg prøvde å si nei til en gave, gikk det ikke så bra. En familie ville gi meg et egg. Jeg takket nei.Det var en fattig familie, og med ti barn hadde de mange munner å mette, så jeg følte ikke jeg kunne si ja til egget. Men det tok de ganske ille opp, og mente jeg kom til å glemme dem fordi jeg ikke aksepterte deres lille gave. Det gikk visst litt utover verdigheten deres,jeg tror kanskje jeg krenket stoltheten til mine venner.

Så denne gangen, til tross for at det var en hel høne, turte jeg ikke å si nei. Så da stod jeg der da, med en høne i hendene . Stakkars høne. Jeg skulle gjerne tatt den med til Norge og gitt den et langt og godt liv, men jeg tror ikke den hadde vært så begeistret for flyturen. Og katten min hadde vel heller ikke vært noe hyggelig møte. Så det ble til at jeg ga den videre til Mama B som jeg har bodd hos tidligere. Hun driver restaurant, og kunne nok ha god bruk for en høne til. Så, med tungt hjerte ga jeg den videre med visshet om at den nok om ikke så lenge ville bli spist. Men slik er altså den harde realiteten. Vurderte et øyeblikk og be dem beholde den uten å drepe den, men innså at de nok kom til å spise den så fort jeg hadde dratt uansett. Og slik lyder jungelens lov. Den enes død blir den annens brød!