Arbeidet gikk tregt
Vonde tanker gjør hodet ufokusert
Lange pauser
Pusterom
Så altfor lett å ta en pause når materialet blir overkommelig, når man mister oversikten over masteroppgaven
og ellers
Tenkte på å gå hjem. Legge seg under den varme dyna, prøve å ikke tenke for mye
Får ikke utrettet noe likevel
Prøver litt til, få til litt til
Bli opplsukt i arbeidet
Plutselig er du den eneste igjen på lesesalen
Lyset i gangen er slukket
Det er stille
Plutselig har det gått ti timer
Så ble visst den vanskelige dagen til den mest effektive

Det finnes ikke én måte å gjøre narrativ analyse. Som Mishler poengterer: “there is a state of near anarchy in the field” (1995:88)

I jungelen av ulike fremgangsmåter for å analysere kvalitativt materiale, har jeg hatt følelsen av å delvis famle meg frem i blinde. Uten helt å ane hva jeg har begitt meg ut på, følte jeg at den mest treffende beskrivelsen i valg av metode i oppgaven min måtte være den annerkjente “prøve og feile” metoden.

Den generelle tilnærmingen til kvalitativ analyse er ofte at enten så ønsker man å gjøre materialet man har samlet inn kvantifisertbart slik at man kan teste hypoteser, og da koder man alt materialet, for deretter å analysere. En annen tilnærming er at man ønsker å generere teoretiske ideer ut fra materialet og ser lite poeng i å bruke masse tid på koding.

Selv føler jeg at jeg havner midt i mellom disse to kategoriene. På den ene siden føler jeg at kodingen er viktig for å organisere og hjelpe til å kategorisere materialet mitt. På den annen side er ikke målet å gjøre det kvantifisertbart, det vil si for eksempel å kunne telle antall ganger et spesielt ord har blitt brukt, men snarere å  forstå innholdet i det som blir sagt og se om det er likheter og motsetninger mellom det de intervjuede har å fortelle. Dessuten foregår analyseringen samtidig som jeg koder: tanker og teorier popper opp i hodet mitt underveis og gir meg ideer som jeg skriver ned og tenker videre på. Dette påvirker også kodingen, og noen ganger må jeg gå tilbake og kode intervjuer på nytt. Så hva slags metode bruker jeg egentlig?

 Svaret kom delvis fra en bok fra 1967 som jeg sansynligvis burde ha lest for lenge siden: The discovery of grounded theory: Strategies for qualitative research av Barney G.Glaser og Anselm L.Strauss. Her presenteres “The Constant Comparative Method of Qualitative Analysis” (p 101-115). (Videre lesing er stort sett en oppsummering direkte hentet fra boka og er kun ment for nerder, sosiologer, alle som bruker og analyserer kvalitativ materiale og veldig, veldig ivrige lesere av denne bloggen). Continue reading →

Jada, jeg er fortsatt med på NaNoWriMo.

Til og med fått meg en sånn fin graf på bloggen her om hvordan jeg ligger an! (den ligger i sidemenyen lenger ned) selv om jeg etterhvert har innsett at det er fryktelig vanskelig å skulle skrive masteroppgave uten å lese seg opp på stoff og uten å redigere det man skriver. Så, det går ikke så fort i svingene, men det gir nå likevel et lite ekstra push i hverdagen, og det må jo være poenget!

Ellers går det mest i koding for tiden. Kodene lages litt etterhvert som jeg går gjennom intervjuene, fordi av og til er det en kode jeg føler er veldig viktig å ha med, men som jeg ikke har kommet på å lage på forhånd. Så da må jeg gå gjennom alle de andre intervjuene jeg allerede har kodet, for å se om det er noe av den teksten som også bør markeres med den nye koden. Så ja, ting tar tid!

Er også veldig usikker på hvor nyttig disse kodene kommer til å være. Ja, de organiserer teksten slik at det muligens er lettere å søke seg opp til de stedene man leter etter, men samtidig er det viktigste kanskje prosessen – at man går gjennom all teksten flere ganger og reflekterer over det som står der, og prøver å trekke paraleller mellom intervjuene og det de har å fortelle, og det kan jo ikke akkurat kodingen hjelpe meg med. Så, bli spennende å se når jeg er helt ferdig med å kode, om programmet kan gjøre spennende og revolusjonerende triks med materialet mitt, eller om det ender opp med at jeg uansett bare skriver tankene mine ned i et word dokument og ferdig med det.

De fleste norske medier har fått med seg at det har vært valg i USA, og valget har blitt godt dekket, til tross for at det “bare” er snakk om et mellomvalg. At det i disse dager også har vært valg i Tanzania, ser derimot ut til å ha gått de fleste norske medier hus forbi.

Flere dager har jeg nå søkt på nett for å se om noen har skrevet om valget, uten særlig resultater. For å kunne lese om valget må man snarere gå på nettsider som allafrica.com.

Nå er jo ikke Tanzania verdens navle, ville kanskje noen si. Og kanskje stemmer det også. Samtidig så har jeg en sterk mistanke om hvorfor valget ikke ble dekket: Valget gikk fredfullt for seg! 31.oktober stemte millioner av mennesker i et valg som gikk fredelig for seg, og ifølge Daily News et av de beste og mest effektive valgene i Tanzania så langt.

Ikke alt har gått helt som planlagt. Enkelte steder manglet stemmesedler fra visse partier, noe rapportering om forsøk på å stjele stemmer og noen steder har valget rett og slett blitt utsatt for å nevne noe. Likevel: Valg i Afrika kan også gå fredelig for seg. Det er bare ingen som hører om dem.

Og for de som er ekstra interesserte: Ja, Chama Cha Mapinduzi (CCM) er fortsatt det dominerende, ledende partiet slik de har vært siden frigjøringen, til tross for et noe dårligere valg.