Har innsett at jeg ofte får de samme spørsmålene av folk jeg snakker med der hjemme. Her kommer det derfor en liten oppsummering!

Hvorfor er du i Tadsjikistan?

Finnes mange svar på dette. Det enkleste svaret er at Norges Naturvernforbund har sendt meg hit. Norges Naturvernforbund har mange samarbeidspartnere rundt om i verden, blant annet i Tadsjikistan.

Hva gjør du egentlig i Tadsjikistan, sånn helt konkret?

Jeg jobber med kapasitetsbygging av organisasjonen. Siden jeg ikke har noen erfaring fra Tadsjikistan, har jeg de første månedene brukt tiden på å bli kjent med organisasjonen, arbeidet deres, andre organisasjoner, partnere og nettverk her i Tadsjikistan og ikke minst om landet og kulturen.

Nå har jobben min gått over i andre fase, og vi jobber med å legge strategier for hvordan organisasjonen kan vokse seg sterkere, hvordan vi kan få inn flere penger til støtte for organisasjonen, skrive prosjekter og søknader. Dette er en veldig spennende fase, fordi av og til er vi veldig enige om hvordan ting bør gjøres, mens andre ganger finnes det en helt klar kulturforskjell, og det føles som om vi er på forskjellige planeter når vi diskuterer.

Den neste fasen vil bli å gjennomføre planene og strategiene vi legger. Men selv om vi legger planer for fremtiden nå, er det selvsagt veldig mye å gjøre av andre ting også, og vi jobber kontinuerlig beinhardt med gjennomføringen av prosjektene. Siden vi ikke er så mange på kontoret tar alle i et tak der det trengs, selv om man i utgangspunktet har ulike oppgaver.

Hvor lenge skal du være i Tadsjikistan?

Jeg blir i Tadsjikistan til oktober, tolv måneder til sammen. Så det er fortsatt store muligheter til å komme på besøk! Dette forutsetter imidlertid at jeg får forlenget visumet mitt. Foreløpig har jeg bare visum til mai, og min organisasjon går gjennom et byråkratisk, gjennomkorrupt helvete av et system for å få forlenget visumet mitt.

Hvordan kommuniserer du?

På jobben snakker alle veldig godt engelsk. Veldig praktisk, men selvsagt litt dumt i forhold til å lære seg russisk. Sånn ellers snakker de fleste en blanding av russisk og Tajik, noe som resulterer i at man ikke klarer å lære seg noen av språkene skikkelig. Jeg prøver å lære meg russisk, og snakker til folk på russisk når jeg kan. De forstår og som regel snakker de russisk, men det hender også at de svarer meg på Tajik. Utenfor Dushanbe er det langt færre som snakker russisk, så der er det enten kroppsspråk eller tolk som gjelder.

Er det trygt i Tadsjikistan?

Ja, det er trygt i Tadsjikistan. Tadsjikistan led under en borgerkrig fra 1992-1997, men det har nå vært stabilt de siste ti-femten årene. Det har vært/er uroligheter av enkelte grupperinger i noen av grenseområdene, men kampene foregår stort sett innenfor grensen til Afghanistan. En del internasjonale rapporter de siste årene har imidlertid pekt på at Tadsjikistan er i faresonen for en ny borgerkrig, og at utviklingen nå er i ferd med å gå feil vei. Myndighetene hevder imidlertid de er sterke nok til å avvæpne et eventuelt opprør. De har alt under kontroll..

Føler du deg trygg i Tadsjikistan?

Sånn til daglig føler jeg meg veldig trygg  (sånn bortsett fra når minibussene råkjører på dårlige veier). Folk her er veldig høflige, og jeg har aldri følt meg truet eller kommet opp i en ubehagelig situasjon. Som utenlandsk kvinne hender det jeg får kommenter på gaten, (type hello! Eller – hei jente! på russisk), men det er aldri fysisk kontakt. Selv om de fleste Tadsjikiske kvinner holder seg innendørs etter at det har blitt mørkt, er det mye trafikk, folk, politi, busser og andre utlendinger i hovedgatene, så jeg føler meg trygg selv når jeg går hjem om kvelden.

Trives du i Tadsjikistan?

Ja, jeg trives overraskende bra. Ettersom jeg har min egen leilighet har jeg frihet og mulighet til å lage min egen mat. Det tror jeg har mye å si. Vurderer å flytte til vertsfamilie for å lære mer om kulturen og språket, men utfordringer som evigvarende og enorme måltider, magetrøbbel, kulturelle forventninger til hvordan kvinner skal oppføre seg og leggetider gjør dette alternativet litt mindre fristende. Så vi får se.

Ellers er det morsomt, spennende og lærerikt på jobb. Det er selvsagt interessant å jobbe med miljø og utvikling i Norge også, men det er helt utrolig spennende å være der hvor prosjektene faktisk gjennomføres! Man får en helt annen innsikt som jeg bare kunne drømme om i Norge og jeg lærer nye ting hver dag.

På de kaldeste dagene hvor strømmen/vannet/et eller annet ikke virker er det lett å savne Norge, og jeg ser frem til våren. Jeg mener imidlertid at man er nødt å tilbringe vinteren her dersom man virkelig skal bli kjent med Tadsjikistan.