Jeg hadde jo gledet meg til å komme en kort tur hjemom til Norge da. Se venner og familie etter et halvt år. Men jeg var kanskje ikke helt forberedt på at jeg skulle få et kraftig kultursjokk

En del ting ved det å få kultursjokk er det lett å le av. Som at jeg blir helt forvirret over at det ikke finnes en søppelkurv ved siden av doen hvor man kan kaste dopapiret. Flere ganger i begynnelsen ble jeg sittende litt rådvill med dopapiret i hånda og tenke - hva gjør jeg nå? helt til jeg kom på at det jo er mulig å kaste dopapiret i doen her i Norge uten at den tetter seg.

Som at våren i Norge kjennes grusomt kald ut. Jeg frøys konstant de første dagene, helt til jeg kom på at jeg kan ta på meg strømpebukse. Ingen som står og roper i telefonen på kontoret. Eller at folk står stille og venter på grønt lys før de går over veien, selv om det ikke er en eneste bil i sikte. At flaggstengene i byen virker latterlig små og pinglete. Små detaljer man ikke ante man ville legge merke til, om man ikke har vært et annet sted.

Det var ikke like morsomt å lande på flyplassen, møte familie og venner og innse at man overhode ikke føler seg hjemme. At man føler seg fullstendig sliten, fortapt og ikke tilstede i sin egen kropp. En mild, urovekkende angstfølelse, et ønske om å bare legge seg i et mørkt, trygt lite rom og få være i fred. Hva gjør jeg her? jeg hører jo ikke hjemme her..

Jeg vet ikke om det var en del av kultursjokket, men kroppen fikk også en fysisk reaksjon kort tid etter at jeg landet. Akutt magevondt og kvalme, bare av å spise norske kjøttboller i brun saus. Så gjenkomsten med mine kjære nevøer endte med at tante Helga legger seg skjelvende på gjesterommet. Det var vel ikke akkurat slik jeg hadde planlagt det.

Nå har jeg vært i Norge i to uker, og kultursjokket har gått over nesten fullstendig. Det var koselig å møte familien igjen i går, spise middag sammen og leke med nevøer. Jeg følte meg hjemme igjen. Men ikke før jeg har vent meg til å være hjemme i Norge igjen, så skal jeg tilbake til Dushanbe. På lørdag går jeg nok en gang ombord i flyet, for andre etappe av utvekslingen.

Og sommer. Jeg tror det blir en fin tid!