Livet hos vertsfamilie

Har bodd hos vertsfamilie i en uke nå. Våkner opp om morgenen til duften av nystekte pannekaker og varm grøt. Nodira, vertsmoren min er fantastisk. Hver dag disker hun opp med noe nytt til familien. Supper, kjøttboller og poteter, kylling, smakfulle salater og favorittretten min ”Lagman” som består av en slags suppe med tykk spagetti og grønnsaker. Familien spøker med at de har to mål de ønsker å oppnå med meg:

1. Å gjøre meg feit

2. Å få meg gift.

Foreløpig er de på god vei med førstnevnte mål.

Selv om russisken min fremdeles er pinlig begrenset er de tålmodige med meg, og forsøker å forklare og spørre på mange forskjellige måter. De snakker Tajik seg imellom, men russisk til meg. Som regel skjønner jeg veldig lite, samme om de snakker Tajik eller russisk. Forhåpentligvis lærer jeg etter hvert.

Jeg har for første gang i livet mitt fått to lillebrødre. Sobir er akkurat ferdig på videregående og nyter late dager foran datamaskinen. Han vil gjerne forbedre engelsken sin, så det hender vi forsøker å lære av hverandre. Min yngste lillebror er åtte år og full av energi. Etter skolen løper han rundt i gaten med vennene sine, leker med hunden eller går ærender for moren sin.

Jeg har mitt eget rom og kan komme og gå når jeg vil. Egen nøkkel til å låse meg inn, så jeg har relativt stor frihet. Likevel er det selvsagt ikke som å bo for seg selv. Rett som det er overrasker jeg noen som sitter på do fordi jeg glemmer å banke på (de har ikke lås på doen), og det er generelt mye lyd hos en Tadsjikisk vertsfamilie. Radioen står på i gangen, TVn står på i stua. Sobir ser film på dataen, hunden bjeffer i bakgården. Det er imidlertid utrolig hva man kan venne seg til, og jeg følte meg raskt som en del av familien.

4 kommentarer til «Livet hos vertsfamilie»

  1. Sikker på at det er trygt å bo hos vertsfamilie? Da tenker jeg spesielt på det siste ønske deres…… Når det gjelder det med lyd tror jeg ikke det er spesielt for en tadsjikisk familie. Men da er du kanskje bedre rustet neste gang du kommer på besøk til oss :-)

  2. Flyttet for å lære meg språket bedre og få større innsikt i kulturen. Føles foreløpig veldig trygt å bo hos vertsfamilie altså! Og de er ikke de eneste som forsøker å få meg gift…

  3. hvordan fant du de? vertsfam er jo et genialt konsept! spennende! skriv gjerne mer om utfordringer/gleder ved vertsfamilielivet på bloggen. bodde jo selv hos vertsfamilie et år i venezuela og vet at det er mange av begge deler :)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *