Skuffende av LO-Gerd

Like sikkert som at blåveisen titter frem på vårparten, kommer tilhengerne av oljeboring i Lofoten frem når stortingsvalget nærmer seg. Nok en gang øyner de håp om at området som de har siklet på som en 6-åring i en godtebutikk snart skal bli åpnet for oljeboring.

At direktøren for interesseorganisasjonen Norsk Olje- og gass, Karl Eirik Schøtt-Pedersen stadig presser på for oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja er kanskje ingen stor overraskelse.

At LO-leder Gerd Kristiansen ser ut til å ha valgt oljeboring i Lofoten som sin aller største hjertesak er derimot langt mer skuffende. Jeg trodde LO ønsket å tenke langsiktig for å sikre norske arbeideres interesser. Å skulle løse Norges usunne økonomiske avhengighet av olje med mer oljeboring er å gå baklengs inn i framtida. Derfor er det kanskje ikke så rart at spørsmålet om oljeboring i Lofoten er ekstremt kontroversielt blant LO sine medlemmer. Flere av fagforeningene tilknyttet LO er også sterkt imot, som for eksempel Fagforbundet og NTL.

Det som imidlertid er enda mer skuffende, er at Kristiansen ikke er ærlig på hvorfor hun ønsker en konsekvensutredning. Til NRK Nordland sier Kristiansen at hun er «enig i at en konsekvensutredning er veien å gå, men påpeker at det ikke nødvendigvis betyr at det blir utvinning» og at man skal «ta stilling til oljeboring når man har alle konsekvenser på bordet».

Ærlig talt, Gerd!

En konsekvensutredning er en juridisk åpningsprosess som gir nytt areal til oljeindustrien. Både du og jeg vet godt at målet med en konsekvensutredning er å tildele nye arealer til oljeindustrien. Til NRK hevder du også at det finnes mange felt som er utredet tidligere, hvor man har valgt å ikke utvinne. Dette stemmer ikke. Selv om enkelte felt har blitt stoppet etter en konsekvensutredning, viser historien at alle konsekvensutredninger på norsk sokkel dessverre har ført til at nye arealer har blitt tildelt oljenæringen.

Det stemmer heller ikke at vi trenger en konsekvensutredning for å kunne fatte en beslutning om hvorvidt det skal bores etter olje eller ikke i Lofoten, Vesterålen og Senja. Det er nemlig få havområder vi har så mye kunnskap om som disse. Siden Stoltenberg 1 regjeringen vedtok å stenge område for petroleumsvirksomhet i 2001 er det blitt gjennomført omfattende kunnskapsinnhentinger. Først gjennom Utredning av konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i Lofoten – Barentshavet (ULB) i 2004, etterfulgt av Forvaltningsplanen for Lofoten – Barentshavet i 2006, oppdateringen av Forvaltningsplanen i 2011 og Kunnskapsinnhentingen (KI) i 2012/2013 hvor både Olje- og Energidepartementet og Nærings- og Fiskeridepartementet med fler bidro.

Tilsammen har den norske stat brukt mer enn 1 milliard på å samle inn kunnskap om alt fra bunnforhold, gytevandringer, arbeidsplasser, utbyggingsmodeller og geologisk kartlegging av området. Gjennom dette arbeidet har Norsk polarinstitutt, Havforskningsinstituttet, Direktoratet for naturforvaltning og Klima- og miljødirektoratet (de to sistnevnte er i ettertid slått sammen til ett direktorat) alle frarådet petroleumsaktivitet i dette området.

I Kunnskapsinnhentingen som ble gjennomført i 2012 av Olje- og energidepartementet ble det utarbeidet en egen rapport for mulige aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, og en egen rapport om inntektene som vil kunne komme fra petroleumsaktivitet i dette området. Så fortell meg gjerne, Gerd Kristiansen, hvilken kunnskap om konsekvenser er det egentlig du mener at vi mangler?

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *