Feil om fisk

Innlegget star også på trykk I Avisa Nordland

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, direktør i Norsk Olje- og gass hevder i sitt innlegg i avisen Nordland at oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja ikke vil utgjøre noen risiko for torskebestanden. Schjøtt-Pedersen sitt selektive valg av informasjon og lettvinte konklusjoner er svært skremmende.

Oljeboring setter fiskebestanden i fare

Lofoten, Vesterålen og Senja er selve arnestedet for våre viktigste fiskebestander. Disse bestandene spiller en nøkkelrolle i de store havøkosystemene og danner grunnlaget for våre viktigste fiskerier. I havet rundt øygruppen gyter verdens siste gjenlevende torskestamme sammen med sild, hyse og sei.

Schjøtt-Pedersen hevder i sitt innlegg at dersom det skulle skje en oljeutblåsning utenfor kysten av Lofoten, Vesterålen og Senja vil fiskebestanden kunne rettes opp i løpet av få år. Dermed er ikke oljevirksomhet en fare for torsken.

Ifølge Havforskningsinstituttet trenger man ikke nødvendigvis en stor oljeutblåsning for å sette torskebestanden i fare. Selv et begrenset oljeutslipp i et mindre område kan ramme en stor del av en årsklasse av torsk eller annen gytende fisk. Konsekvensene av å drepe store deler av en årsklasse kan igjen bety mindre bestand av voksen fisk. Hvis dette skjer i en periode hvor fiskebestanden er på et lavt nivå kan det innebære svært dramatiske og langvarige konsekvenser. I motsetning til Schjøtt-Pedersen sin påstand om «et par år» viser forskningen fra Havforskningsinstituttet at slike effekter godt kan tenkes å vare i mer enn ett tiår. Hva tror Schjøtt-Pedersen vil skje med havøkosystemene dersom de viktigste nøkkelartene våre er nede for telling? Hva vil skje med fiskeriene og det levende kystsamfunnet dersom dette skulle skje?

Dersom oljeselskapene skulle være så uheldig å miste kontrollen, nevner løsningsorienterte Schjøtt-Pedersen at fiskebestanden kan gjenopprettes raskere gjennom å begrense fisket. Er det dette Norsk Olje- og gass mener når de snakker om sameksistens mellom fiskeriene og oljenæringen?

Langt mellom liv og lære

Den nyeste forskningen publisert i år av Havforskningsinstituttet og Senter for økologisk og evolusjonær syntese ved Universitetet i Oslo (UiO) viser også at hysa som gyter utenfor kysten av Lofoten, Vesterålen og Senja er langt mer sårbar for oljeforurensning enn man tidligere har trodd. Selv små og kortvarige oljeforurensninger fører til at hyselarver og egg får så store skader at de ikke kan vokse opp. Dette er svært urovekkende ettersom Kystverket sine observasjoner viser at det de siste årene har vært en økning i antall ulykker og uhellsutslipp på norsk sokkel. Erfaringene fra ulykken som «aldri» kunne skje på Deep Water Horizon i Mexico gulfen i 2010 viser også at det er langt mellom liv og lære. Hverken oljelenser eller det kreftfremkallende oppløsningsmiddelet Corexit kunne forhindre omfattende og alvorlige miljøskader på sjøfugl, delfiner, havskilpadder, fisk, korallrev og mennesker.

Uten sammenligning

Lofoten, Vesterålen og Senja kan på ingen måte sammenlignes med oljeproduksjon i Nordsjøen. I motsetning til oljefeltene i Nordsjøen, befinner de potensielle oljefeltene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja seg bare noen titalls kilometer fra land. Dersom det skulle skje en ulykke er dette for kort avstand til at naturen rekker å bryte ned eventuelle oljeutslipp. Schjøtt-Pedersen skryter i sitt innlegg av at oljeindustrien har utstyr som vil kunne stoppe en oljeutblåsning på «bare» to uker. Hvordan tror Schjøtt-Pedersen at strendene langs kysten av Lofoten, Vesterålen og Senja vil se ut etter disse to ukene?

I sitt innlegg viser Schjøtt-Pedersen til det han omtaler som Norges mest troverdige institutter. Da burde det kanskje også vært på sin plass å nevne at Norges miljøfaglige institutter, som Norsk Polarinstitutt, Havforskningsinstituttet og Miljødirektoratet alle sammen fraråder oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

En ting kan vi imidlertid være enig med Schjøtt-Pedersen om. Vi har den kunnskapen vi trenger. Etter å ha brukt over 1 milliard kroner og over 15 år på ulike forvaltningsplaner og utredninger, er konklusjonen fra forskerne soleklar: Om det er et område som har så stor naturverdi at det bør gis varig vern mot olje og gassvirksomhet, så er det havområdene uten Lofoten, Vesterålen og Senja.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *