Kunnskapen sier nei

feil fra forbundetI debatten om oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja skriver Schjøtt-Pedersen at han betviler påstanden om at selv et begrenset oljeutslipp i et mindre område kan ramme en stor del av en årsklasse fisk.

Denne «påstanden» er hentet fra Havforskningsinstituttets faglige grunnlag fra 2013 under programmet «Olje – Fisk» som har sett på effekter av industriell og menneskeskapt påvirkning av det marine miljøet. I dette faggrunnlaget fremkommer det at selv et begrenset oljeutslipp i et mindre område kan, hvis omstendighetene er uheldige, ramme en stor del årsklasse av fisk. Det er riktig at fisk, slik som torsk gyter over et stort område og en lang periode, men det er bare en ørliten andel (mindre enn 0,00001 prosent) av eggene som gytes i ett år som vil leve opp til voksen alder. Ifølge Erik Olsen som ledet Havforskningsinstituttets forskningsprogram «Olje – fisk» er det derfor mulig at det er fisken som gytes i ett spesifikt område i èn begrenset periode som vil overleve til voksen alder. Hvis dette lille området utsettes for et oljeutslipp i samme periode som gytingen foregår, vil det kunne drepe store deler av de eggene som skal danne grunnlaget for årsklassen. I tillegg viser som sagt den nyeste forskningen fra Havforskningsinstituttet og Senter for evolusjonær syntese ved Universitetet i Oslo at hysa som lever utenfor kysten av Lofoten, Vesterålen og Senja er langt mer sårbare for oljeforurensning enn det man var klar over da Det Norske Veritas publiserte sine analyser i 2012.

I sitt innlegg argumenterer Schjøtt-Pedersen videre for at det er trygt med oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja fordi sannsynligheten for en alvorlig oljeutblåsning er så liten. Dessverre for Schjøtt-Pedersen har sannsynlighetsberegninger noe lavere kvalitet enn absolutte sannheter. Sannsynlighetsberegninger har for eksempel en tendens til å være annerledes før og etter. Før ulykken i Mexico-gulfen var det ytterst usannsynlig at en slik katastrofe skulle inntreffe, men straks det hadde hendt, så ble det plutselig hundre prosent sannsynlig. Sannsynligheten for uhellsutslipp på norsk sokkel er også lav. Like fullt hadde Statoil 21 tilfeller av alvorlige utslipp bare i 2015. Det største av utslippene i 2015 var fra Statfjord A, 7. oktober i fjor. Da slapp 6,3 kubikkmeter olje ut i sjøen i forbindelse med en losseoperasjon. Goliat-plattformen i Barentshavet hevdes å ha beste praksis både når det gjelder teknologi og oljevernberedskap. Til tross for dette har man selv før produksjonsstart hatt intet mindre enn to rapporterte uhellsutslipp av miljøfarlige og giftige kjemikalier i svart kategori. Disse kjemikaliene er så miljøskadelige at de i utgangspunktet er forbudt både å bruke og slippe ut. Dessverre kan det se ut til at det er langt mellom teori og praksis når det kommer til oljeproduksjon på norsk sokkel. Derfor bør vi verne om de aller mest sårbare og verdifulle havområdene.

Det er også svært merkelig at Schjøtt-Pedersen kan konkludere med at oljeboring utenfor Lofoten er trygt fordi et verst tenkelig scenario ifølge DNV «bare» vil føre til betydelig miljøskade på torskebestanden, det vil si en restitusjonstid på 3-10 år. Skal dette være betryggende lesning for fiskeri- og turistnæringen?

Varig, petroleumsfrie områder utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja handler også om mer enn diskusjonen om hvor mye og hardt torskebestanden vil rammes ved en oljeutblåsning. Det handler om at det ikke er plass til både oljevirksomhet og fiskeri på den smale kontinentalsokkelen, som i hovedsak ligger mindre enn 35 kilometer fra land. Hvorfor skal en fornybar og bærekraftig fiskerinæring som har holdt på i tusenvis av år måtte vike? Hvorfor skal vi øke risikoen for en allerede truet sjøfuglbestand? Og hvorfor skal man ofre et av verdens mest sårbare og verdifulle havområder for en næring som bidrar til å sette hele planeten i fare som følge av menneskeskapte klimaendringer?

I spørsmålet om oljeboring utenfor Lofoten skriver Schjøtt-Pedersen at han er opptatt av at debatten tar utgangspunkt i forskningen som finnes, slik at det ikke sprer seg en frykt det ikke er grunnlag for. Forskningen viser imidlertid at det er god grunn til å være bekymret. Nettopp derfor fraråder også Havforskningsinstituttet, Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet mot oljeboring i Norges aller viktigste matfat.

Innlegg har også vært på trykk i Avisa Nordland og Finnmarken

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *