“You must give up the life you planned in order to have the life that is waiting for you.” – Joseph Campbell
Ting går ikke alltid som planlagt, og før du vet ordet av det så har man plutselig havnet i Tadsjikistan. Iallfall om man er meg. Og hvem er så jeg?
Et par stikkord: En familiekjær (skulle man kanskje ikke tro), 26 år gammel, reiseglad og nysgjerrig jente som skal på fredskorpsutveksling et år hos Norges Naturvernforbund sin samarbeidspartner “Little Earth”. Født i vannmannens tegn er selvstendighet min viktigste egenskap.
Til tross for et par feltarbeid på baken fra India og Tanzania samt en mastergrad i kultur, miljø og bærekraft er det ikke alt som er like lett i en fremmed kultur og med et fremmed språk. På denne bloggen ønsker jeg derfor å skrive om alle mine hverdagslige opplevelser, misforståelser og Helga-tråkker i salaten-erfaringer. Jeg vil imidlertid også berette om menneskene, gjestfriheten, moten, været, maten, religionen, politikken og de sosiale skikkene i et land som de færreste knapt har hørt om.
Håper du vil ha glede av å lese bloggen min. Jeg blir selvsagt glad for tilbakemeldinger og kommentarer!
Skrevet av: Helga Lerkelund
Jeg skal iallefall følge med
Bloggen er registrert og lagt inn på leselista.
Hei Helga, jeg må først og fremst takke deg for en meget intressant blog. Jeg kommer garantert til å lese mer!
Jeg kunne gjerne tenke meg å lese litt om hvorfor du har dratt til Tadsjikistan. Jeg skjønner utifra det jeg har lest at du har blitt med Norges Naturvernforbund eller Fredskorpset dit, men kan ikke huske å ha lest om hva din oppgave er. Er du en slags altmuligkvinne for “Little Earth” eller er du der mest for å observere og formidle om hva som blir gjort?
Uansett lykke til med det dere driver med og jeg håper du vil fortsette å ha det like fint som det virker som du har det nå.
Hei Jonas. Takk for kommentar og innspill! Jeg bør helt klart skrive mer i innleggene om mine konkrete oppgaver her nede! Kort oppsummert jobber jeg først og fremst med kapasitetsbygging av Little Earth som organisasjon. Likevel må jeg nok si at min aller største rolle her nede først og fremst er å få større innsikt i organisasjonen, prosjektene, språket, kulturen og hvilke muligheter og utfordringer man møter på som en liten, lokalbasert grasrotorganisasjon i Tadsjikistan.
Fantastisk kronikk i Aftenposten i går!