Sviket mot Barentshavet

Innlegget har også blitt trykket i Aftenposten

Oljefeltet Goliat fikk grønt lys under forutsetning av skjerpede krav for oljevirksomhet i Barentshavet. Siden den gang har vi sett en dramatisk svekkelse av disse kravene på bekostning av verdifulle og fornybare ressurser i et av verdens mest sårbare havområder. Både folket og miljøet er blitt holdt for narr. Fortsett å lese «Sviket mot Barentshavet»

Lykken er en 5 kvadratmeters balkong

En av kriteriene for å kjøpe leilighet er at den måtte ha en balkong. Jeg har alltid drømt om å ha en liten balkong (ok, egentlig har jeg vel drømt om et småbruk, men sånn nest etter det og hage liksom) hvor jeg kan dyrke min egen, økologiske kortreiste mat, og nå har drømmen gått i oppfyllelse!

DSC_9860

Jeg har allerede rukket å nyte et par solfylte frokoster på balkongen, og nå begynner våren virkelig å nærme seg. Så langt, alt vel. Men så kommer jeg på at jeg har null peilig på hvordan man dyrker ting!

Så i dag har jeg kjøpt meg håndbok i plante og hagestell på Maritabutikken på hjørnet. I tillegg har jeg meldt meg på nybegynnerkurs for balkonggartnere hos Majobo etter tips fra søsteren. Majobo er en nettverksorganisasjon som jobber for kortreist og økologisk matproduksjon, fordi det er framtiden. Midt i blinken, med andre ord!

Jo flere som dyrker mat på egenhånd, enten det er i en krukke eller i en hage, jo bedre er det. Majobo har utrolig mange morsomme prosjekter, sjekk for eksempel ut denne:

Kunsten å ikke kjøpe nytt

Så satt jeg der da, i en haug med rot og innså at jeg eier veldig mye mer enn jeg trodde. Det var da jeg bestemte meg. At når jeg skulle flytte til den nye leiligheten ville jeg følge noen ganske enkle regler: 1. Kaste minst mulig. 2. Ikke kjøpe nytt

Å ikke kjøpe nytt når man flytter til en ny leilighet byr på visse problemer. Selvsagt prøvde jeg å beholde mest mulig av tingene jeg har kjøpt og eide fra før. Men siden den nye leiligheten var mye mindre, var det en rekke ting som ikke passet lenger – sofaen var for stor og måtte selges, klesskapene var det heller ikke plass til. Og det at jeg ikke skal kjøpe nytt betyr jo ikke at jeg ikke vil ha en fin, stilig og gjennomført leilighet. Så da var møbeljakten i gang. Og jeg har lært så utrolig mye! Her kommer en liten oppsummering:

1. Folk gir bort de fineste ting!

Vi hadde slikt et fantastisk stilig respatex bord og stoler i leiligheten jeg leide før. Da jeg spurte eierne om jeg kunne kjøpe bordet av dem sa de at jeg kunne få det! Lykke <3

2014-03-23 15.19.17

Bord og stoler: Gitt bort av mine kjære naboer. Tallerken og kopp: Gitt bort av min kjære mor. Radio: (U)frivillig gitt bort av min kjære eks. Gryte: Kjøpt i bruktbutikken Tidsrommet.

2. Finn er min store kjærlighet!

Jeg tror egentlig ikke at jeg har innsett tidligere hvor genialt det er med finn. Ikke bare blir man kvitt sine gamle møbler i en rasende fart (iallfall når man bor på Østlandet), man finner også en uendelighet av skatter! Møbler fra 50 og 60-tallet er ekstremt populære for tida. Skal man ha tak i disse må man derfor handle raskt.

DSC_9849 DSC_9851

Det er ikke nødvendig å reise til Ikea for å få billige møbler. På Finn.no får du dem ferdig satt opp og enda billigere. Fordi folk flytter i ett sett og vi lever i et forbrukssamfunn er møblene som regel svært velholdte og så godt som nye. Eneste som er problematisk er at man som regel må hente møblene selv og er avhengig av bil. Her er jeg heldig som har snille foreldre og venner med bil.

2. Det finnes så utrolig mange fine bruktbutikker der ute!

Hvem trenger møbler fra nye butikker når det finnes så utrolig stort utvalg av bruktbutikker? Noen av mine favoritter er Tidsrommet som selger møbler fra 50/60/70/80 – tallet, og Bruktbutikken til Maritastiftelsen som hjelper ungdommer på skråplanet og rusavhengige tilbake i arbeidslivet.

DSC_9852

Sofa: Fra bruktbutikken til Maritastiftelsen. Bord: Arvet av mormor sammen med masken som henger på veggen. Plante: Omplassert fra min kjære venninne Gitte. Stol: Fått av naboen

A Material Girl Living in A Material World

Så var dagen endelig kommet. Jeg skulle flytte fra en 65 kvadratmeters leilighet med roteloft til (min egen!) lille bygårdsleilighet på 24 kvadratmeter på Grunerløkka. Det var da jeg innså det: Jeg eier forferdelig mange ting!

Rot

Så satt jeg der da, i en haug med rot og innså at jeg eier veldig mye mer enn jeg trodde. Til tross for et relativt beskjedent liv med ikke altfor sterk shoppinggalskap, er det utrolig hvor mye som samler seg opp på et støvete loft gjennom mange år! Det var da jeg bestemte meg. At når jeg flytter til den nye leiligheten vil jeg følge noen ganske enkle regler:

1. Kaste minst mulig

2. Ikke kjøpe nytt

I utgangspunktet er det kanskje lettere å skaffe seg en søppelcontainer og «ferdig med det» liksom. Samtidig var det jo veldig lite av det jeg eide som ikke egner seg til gjenbruk. Det var jo bare det at jeg ikke hadde plass til alle tingene lenger! Så da gjaldt det å bruke fantasien. For å bli kvitt klær (eller bare fornye klesskapet) er byttekveld et helt fantastisk konsept. Inviter venner på kake og be dem ta med klær de er lei av eller ønsker å gi bort. Så legger alle klærne i en stor haug, og så er det bare å prøve i vei. Fantastisk gøy, og jeg har fått tak i mange godbiter på denne måten!

1385851_10153323809040131_1017619557_nBildet er hentet fra byttekveld: En genial måte å bli kvitt klær man er lei av, samtidig som man kanskje kan finne noen skatter til klesskapet!

Dessverre ender jeg ofte opp med litt for mange «nye» klær, og tanken denne gangen var jo å bli kvitt ting. Derfor bestemte jeg meg for å arrangere et lite miniloppemarked for venner og bekjente. Alt jeg ikke ville ta med til den nye leiligheten ble satt opp rundt omkring i stua, og så kunne folk plukke med seg det de ville. Jeg lokket med valfer, det pleier å funke. For lettere å bli kvitt ting var mitt loppemarked også et «gratismarked», men det går selvsagt an å ta litt penger for det. De mest verdifulle tingene mine og møbler ble solgt til bekjente og på finn.no. Elsker Finn! <3 Etter mitt lille miniloppemarked var det fremdeles igjen noen få ting. Disse ble pakket ned i kasser og levert til et ekte loppemarked.

Stan-landene verdens beste!

Ser ut til at det er flere enn meg som mener at stan-landene er verdt et besøk, særlig for folk som er glade i fjell og natur!

156558_10152144692155131_935433147_n

Bilde: Lake Iskanderkul i Tadsjikistan

Vårt Land skriver i dag om Gunnar Garfors (37) som har besøkt alle verdens land. Mannen som bokstavelig talt har sett «hele verden» anbefaler en tur til stan-landene.

I det to siders intervjuet sier han at han ble imponert over at folk i disse landene er så utrolig hyggelige. Stan-landene fikk også høyest stjerne på beste naturopplevelser sammen med Nord-Norge og Vestlandet her hjemme i Norge.

Selv om jeg ikke har besøkt alle verdens land kan jeg med hånden på hjertet si at jeg er helt enig. Stan-landene har definitivt de beste naturopplevelsene! Selv om jeg regner meg som en fjellvant jente mistet jeg pusten av landskapet både i Tadsjikistan og Kirgisistan.

Fortsatt hender det jeg blir fjern i blikket og lengtende i hjertet av tanken på den lille Kirgisiske fjelllandsbyen hvor jeg red innover fjellet på hest, de flotte søndagsturene på fjellet i utkanten av Dushanbe, eller gudsforlatte Nisur landsby oppe på verdens tak i Pamirfjellene. Samtidig har jeg sett de vakreste bygningene og møtt de hyggeligste folkene  i Bukhara og Samarkand, langs silkeveien i Usbekistan…560305_10151807842125131_1482268806_n

Bilde: Nisur, Bartang Valley i Pamir-fjellene 302892_10152250486100131_1138899429_n

Bilde: Ridetur i fjellene i Kirgisistan

384143_10151119567815131_779649322_n

Bilde: En muslimsk koranskole i magiske Bukhara, Usbekistan

Økonomisk vekst – og større forskjeller mellom fattig og rik

DSC_8010

Det «afrikanske progresspanelet» har denne uken lansert sin rapport for 2013 for hvordan det står til på det afrikanske kontinentet. Rapporten viser at de fleste landene på det afrikanske kontinentet nå  opplever en sterk økonomisk vekst som ligger langt foran resten av verden. Samtidig viser rapporten at den økonomiske veksten kun kommer noen få, rike tilgode. Resten av befolkningen får nemlig ikke ta del i festen. I Nigeria og Angola har man blitt sinnsykt mye rikere på grunn av oljeinntektene sine. Likevel er det et paradoks at den vanlige mannen i gata i disse landene faktisk har blitt fattigere! Ikke alle synes denne ulikheten er greit, og det er noen store demonstrasjoner og protester på gang. Dette er også temaet i Fellesrådet for Afrika sin årbok, som jeg anbefaler på det sterkeste.

Til tross for at ulikhetene bare øker, mener mange kloke hoder at den økonomiske veksten likevel er bra. For hvordan kan man fordele på goder hvis det ikke finnes noen? Kanskje må noen først bli rike og skape vekst slik at man har en kake å dele på?

Selv er jeg langt mer skeptisk. Etter å ha sett oljeselskapenes herjinger i Niger-Deltaet og konsekvenser for lokalbefolkningen ved kullgruvevirksomheten i Sør-Afrika må man nesten stille seg spørsmålet – er det virkelig verdt det?  For hvordan i all verden kan det være bra at noen få, svært svært rike mennesker blir enda rikere ved å tappe landene for naturressurser og ødelegge livsvilkårene til lokalbefolkningen? Når alle naturressursene er tømt og jorden ligger brakk, hva sitter man igjen med da?

Det sies at man må knuse noen egg for å lage kake. Selv ser jeg imidlertid ikke helt poenget med å lage en kake hvis eggene er frastjålet den fattige befolkningen. Og strengt tatt tror jeg flertallet foretrekker fisk og brød til alle fremfor kake til noen få.