Her er noen bilder fra dagen:

Nå er det jo kjøpefri dag på lørdag, men poenget med den er jo at man ikke vil at folk skal forbruke enda mer, det vil si å kjøpe nye ting. Istedenfor kan du jo bruke pengene dine på å kjøpe miljøvennlige julgaver brukt.

Det skulle heller ikke forundre meg om du har et par ting og klær liggende som du aldri bruker, og som du vurderer å kaste eller gi til Fretex. Her er mitt forslag: Gi det til Folkeaksjonen denne uken! Du leverer det på Oslo NU sitt kontor, åpent til 18.00 alle dager.

Selv har jeg også tenkt litt på hva jeg kan gi, og her er noe av det jeg kommer til å gi, og som du kan få kjøpt hvis du kommer på lørdag:

En blå tøyjakke

En grønn, råtøff og varm duffelcoat som desverre ikke passer til meg.

Et ekte Eivind Marienborg-bilde!

Han har egentlig ganske mange bilder i alle forskjellige former og utrykk, så hvis du er interessert i å kjøpe et bilde å ha på veggen, bør du ta en titt innom galleriet hans. Det kan du gjøre ved å trykke her.

Lesing av pensum stjal hele dagen min. Uansett hvor mye jeg leser, tar det aldri slutt. Side opp og side ned. Heldigvis regnet det i dag. Det er fint når det regner ute, og jeg sitter inne. Med varm te og brownies-sjokolade.

Min kjære har heller ikke hatt så mye avslapning i dag, tror jeg. Han har vært tidlig oppe både i går og i dag for å jobbe. Kollokvie med en studievenninne og skriving av oppgave. Det er ikke mye frihelg å være student, nei.

Det er nok ikke så lett å være lillepusen Sjomé heller. Regn hele dagen, da er det jo ikke noe moro å gå ut.  Og ingen som har tid til å kose med henne heller. Nei, det er et hardt liv.

Stakkars, slitne pusene mine!

Eneste problemet vi har, er at vi ikke aner hva klubben vår skal hete. Foreløpige forslag har vært onsdagsklubben (selv om det kommer til å bli på torsdager fremover) og hekling for mekling/krekling. Noen som har noen gode forslag til hva hekleklubben vår kan hete?

Anette hekler sitt første sjal

Full konsentrasjon!

All ære til Anders som bakte kjempegod eplekake til oss!

Etter å ha vært hos Anette og spist kake og heklet, dro vi videre til Litteraturhuset for å få med oss  afrikansk litteraturuke. Det var veldig artig, og det var ingenting som hindret oss i å fortsette heklingen mens vi hørte på!

Hvorfor lages ikke Cherrox for voksne?

Trodde jeg var smart da jeg gikk innom sko-butikken rett ovenfor jobben min. Så kjapt, så enkelt! Jeg fant også noen vintersko jeg likte, og gikk for å spørre om å få den andre skoen så jeg kunne prøve begge. Det varte og det rakk, og til slutt kom damen tilbake og sa de har rydda på lagret, så de fant ikke den andre skoen. Men jeg kunne legge igjen telefonnummer og navn, så skulle de ringe meg når de fant den. Greit nok.

En uke gikk, ingen ringte. Så jeg gikk innom butikken igjen. En sko som ble borte forrige uke? Nei det visste de ingenting om. Hvilket merke var det, hvordan så den ut? Dette husket jeg selvsagt ikke så godt etter en hel uke. Hvem var det som betjente meg? Hvordan skal jeg kunne vite det?? – Ja, det var iallfall ikke meg! Beskriv hvordan hun sa ut, da! Sier jenta bak disken.

Det varte og det rakk, og nå fant de ikke en gang skoen med navn og telefonnummer fra forrige uke. De kunne ikke engang huske at det hadde eksistert en sko som så ut slik jeg beskrev den. Det virket som at den svenske, blonde jenta foran meg mente dette bare var noe jeg hadde funnet på, og kastet all skylda over på meg – helt til sjefen hennes grep inn og hjalp til. Sjefen fant skoen, og fortalte at det var akkurat denne frekke, svenske jenta som hadde betjent meg i forrige uke. Hah! Men den andre skoen var fremdeles borte, så det ble ikke noen vintersko på meg.

På lørdag hadde jeg fri, og bestemte meg for å sette av dagen til å handle. Oslo sentrum på en lørdag formiddag! Det er jo rene selvmordet. Det virket som at hele Norge skulle handle denne lørdagen, og enda har ikke julegave-sesongen ordentlig begynt. Det var heller ikke så lett å finne sko som både varmer, er fine og vanntette. Da jeg var lite pleide jeg å gå i Cherrox. Jeg elsker Cherrox. Gummistøvler som er foret inni! Genialt. Hvorfor lager de ikke det for voksne, og kanskje i litt flere farger enn knæsj rosa/lilla?

Omsider (etter fire timer med verkende ben!) fant jeg vinterstøvlene mine (i en klesbutikk). Og en svart vinterkåpe (fillern! Jeg gikk i la-seg-friste fella!) Men nå er jeg iallfall storfornøyd og superfin. Nå kan vinteren bare komme.

Det var kanskje ikke før mannen kom og stilte opp enda en boks i stua og ga oss enda en fjernkontroll at jeg virkelig innså det…jeg lever i et teknologi-helvete!

Om jeg vet hva alle boksene i stua mi er til? Ikke tull.

Øverst: Forsterker. Nederst til høyre: Gallup-boksen. De to andre er jeg litt mer usikker på. Noe med signaler, og noe med en kul boks vi bare måå ha..

Men det er mye mer enn som så….

Jeg vet at vi har to stygge firkanter som kalles forsterkere, jeg vet ikke hvorfor vi har to.

Forsterker oppå en høytaler..

Jeg vet at vi har mange (kanskje fire?) høytalere , men jeg holder med Sjomé som mener at den ene unektelig ligner veldig på et klorebrett.

Klorebrettet til pus

Vi har en prosjektor, og kan se film på veggen. Prosjektor liker jeg, jeg liker film på veggen. Men den begynner å bli litt gammel, så den blir overopphetet når som helst.

Vi har en nintendo wii vi aldri bruker – men som jo eeegentlig er veldig gøy..?

Wii-boks oppå dvd-spilleren, rot og støv.

Vi har nå så mange bokser at vi ikke lenger har plass til det som egentlig skal stå i hyllene – cd’er, bøker og dvd’er. Vi har så mye ledninger at det ikke går ann å støvsuge, og brannvesenet kommer til å gi oss pålegg om de leser dette innlegget.

Vi har så mange kontroller at de dekker hele stuebordet. Og nå har jeg ikke nevnt det vi har innen data-verdenen, etc. etc.

Ikke spør meg hva alle disse kontrollene er til..

Hvordan skjedde dette? Svaret er vel enkelt og greit teknologi-elskeren Eivind. Og så lenge jeg ikke har peiling, er det han som styrer hva som er absolutt nødvendig her i huset. Men jeg begynner å skjønne at jeg muligens har blitt lurt i forhold til hva som er en absolutt nødvendighet. Kanskje jeg skulle legge det ut på finn.no? eller så blir vi vel sansynligvis ranet etter dette innlegget.

Nyeste skudd på stammen hentet jeg på posten i går, etter at Eivind fikk meg til å gå innom posten og hente det han kalte en gave.

Og kanskje er det en gave. Eivind påstår at denne ene kontrollen kan erstatte alle de andre kontrollene! Isåfall blir det betraktelig bedre plass på stuebordet vårt. Erstatte alle kontrollene? Så deilig. Ja, bortsett fra wii-kontrollene da. Og gallup-måle kontrollen da. Også må vi (les: Eivind) få den til å virke som den skal først….

Og jeg gir utfordringen videre til kristin, for det er lenge siden hun har oppdatert bloggen sin.

Noen flere bilder fra kvelden..

På den annen side er det selvsagt litt stressende også, særlig nå som eksamen er på engelsk. Da går lesingen litt tregere enn normalt, men foreløpig håper jeg at jeg skal komme i havn.

Den første snøen

Ellers er det jo koselig å være hjemme med pusen. Og pusen setter stor pris på “bestemors” fang.