Dagene her i Dijon går fort. I dag skal jeg på teaterkurs, er veldig spent på akkurat det. Håper det kommer noen andre enn meg der, og jeg håper at jeg vil lære masse fransk. I morgen kveld er det vinkurs, og i går var jeg på mitt første yoga-kurs.
Det var utrolig avslappende og deilig! For første gang snakket en voksen fransk til meg uten at jeg trengte å få panikk selv om jeg ikke forstår alt han sier med en gang (enkelte av lærerne på skolen er noe skremmende). Å bli stilt samme spørsmål om igjen og om igjen uten at man verken forstår språket, spørsmålet eller hvordan man skal svare, “freaks me out”!
På yogaen var det imidlertid bare en svært behagelig stemme som fortalte oss hvordan vi skulle puste og gjøre rolige bevegelser. Så nå kan jeg både “løft armene” “venstre” og høyre” på fransk. Og om det var noe jeg ikke forstod var det bare å smugtitte bort på sidemannen. Balsam for sjel, kropp og mine stakkars nerver!
Frustrasjonen min over ikke å forstå, er ganske stor og resulterer (forhåpentligvis) i at jeg bare må jobbe hardere. Vokabulæret (?) mitt, ma vocabulier (se der, nå kan jeg ord på fransk som jeg ikke kan på norsk) er så godt som null, så jeg må virkelig ta meg sammen og lese gloser fremover.
Skolen er energikrevende, men gøy. I klassen er det artig å ha venner fra Japan og Sør-Korea som er elendige både i engelsk og fransk, så vi har ikke så veldig intelligente samtaler kan man si. Men de er hyggelige, da. Tror jeg.
Om natten bruker jeg tiden på å avreagere fra tiden i Norge hvor mesteparten av livet mitt dreide seg om Natur og Ungdom. Det er iallfall den eneste forklaringen jeg har på at jeg stadig drømmer om at vi for eksempel planlegger en sivil ulydighetsaksjon mot snøhvit-anlegget, at jeg stadig må skrive rapporter og lese publikasjoner, at vi har sentralstyremøte og mye mer. I natt drømte jeg at Liv Signe Navarsete var ute i en stygg bilulykke sammen med en annen statsråd. Den andre statsråden hadde omkommet, og tilstanden til Navarsete var kritisk. Det var krise i regjeringen! For hadde de virkelig råd til å kunne bytte ut enda to statsråder? Og hvordan ville det gå med Nasjonal Transportplan nå? Så det var faktisk en lettelse å våkne i dag morges, og vite at jeg verken skulle ut i sjøen og aksjonere eller redde Nasjonal Transportplan.
Bon aprés-midi!
