Feil om fisk

Innlegget star også på trykk I Avisa Nordland

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, direktør i Norsk Olje- og gass hevder i sitt innlegg i avisen Nordland at oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja ikke vil utgjøre noen risiko for torskebestanden. Schjøtt-Pedersen sitt selektive valg av informasjon og lettvinte konklusjoner er svært skremmende.

Oljeboring setter fiskebestanden i fare

Lofoten, Vesterålen og Senja er selve arnestedet for våre viktigste fiskebestander. Disse bestandene spiller en nøkkelrolle i de store havøkosystemene og danner grunnlaget for våre viktigste fiskerier. I havet rundt øygruppen gyter verdens siste gjenlevende torskestamme sammen med sild, hyse og sei.

Schjøtt-Pedersen hevder i sitt innlegg at dersom det skulle skje en oljeutblåsning utenfor kysten av Lofoten, Vesterålen og Senja vil fiskebestanden kunne rettes opp i løpet av få år. Dermed er ikke oljevirksomhet en fare for torsken.

Ifølge Havforskningsinstituttet trenger man ikke nødvendigvis en stor oljeutblåsning for å sette torskebestanden i fare. Selv et begrenset oljeutslipp i et mindre område kan ramme en stor del av en årsklasse av torsk eller annen gytende fisk. Konsekvensene av å drepe store deler av en årsklasse kan igjen bety mindre bestand av voksen fisk. Hvis dette skjer i en periode hvor fiskebestanden er på et lavt nivå kan det innebære svært dramatiske og langvarige konsekvenser. I motsetning til Schjøtt-Pedersen sin påstand om «et par år» viser forskningen fra Havforskningsinstituttet at slike effekter godt kan tenkes å vare i mer enn ett tiår. Hva tror Schjøtt-Pedersen vil skje med havøkosystemene dersom de viktigste nøkkelartene våre er nede for telling? Hva vil skje med fiskeriene og det levende kystsamfunnet dersom dette skulle skje?

Dersom oljeselskapene skulle være så uheldig å miste kontrollen, nevner løsningsorienterte Schjøtt-Pedersen at fiskebestanden kan gjenopprettes raskere gjennom å begrense fisket. Er det dette Norsk Olje- og gass mener når de snakker om sameksistens mellom fiskeriene og oljenæringen?

Langt mellom liv og lære

Den nyeste forskningen publisert i år av Havforskningsinstituttet og Senter for økologisk og evolusjonær syntese ved Universitetet i Oslo (UiO) viser også at hysa som gyter utenfor kysten av Lofoten, Vesterålen og Senja er langt mer sårbar for oljeforurensning enn man tidligere har trodd. Selv små og kortvarige oljeforurensninger fører til at hyselarver og egg får så store skader at de ikke kan vokse opp. Dette er svært urovekkende ettersom Kystverket sine observasjoner viser at det de siste årene har vært en økning i antall ulykker og uhellsutslipp på norsk sokkel. Erfaringene fra ulykken som «aldri» kunne skje på Deep Water Horizon i Mexico gulfen i 2010 viser også at det er langt mellom liv og lære. Hverken oljelenser eller det kreftfremkallende oppløsningsmiddelet Corexit kunne forhindre omfattende og alvorlige miljøskader på sjøfugl, delfiner, havskilpadder, fisk, korallrev og mennesker.

Uten sammenligning

Lofoten, Vesterålen og Senja kan på ingen måte sammenlignes med oljeproduksjon i Nordsjøen. I motsetning til oljefeltene i Nordsjøen, befinner de potensielle oljefeltene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja seg bare noen titalls kilometer fra land. Dersom det skulle skje en ulykke er dette for kort avstand til at naturen rekker å bryte ned eventuelle oljeutslipp. Schjøtt-Pedersen skryter i sitt innlegg av at oljeindustrien har utstyr som vil kunne stoppe en oljeutblåsning på «bare» to uker. Hvordan tror Schjøtt-Pedersen at strendene langs kysten av Lofoten, Vesterålen og Senja vil se ut etter disse to ukene?

I sitt innlegg viser Schjøtt-Pedersen til det han omtaler som Norges mest troverdige institutter. Da burde det kanskje også vært på sin plass å nevne at Norges miljøfaglige institutter, som Norsk Polarinstitutt, Havforskningsinstituttet og Miljødirektoratet alle sammen fraråder oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

En ting kan vi imidlertid være enig med Schjøtt-Pedersen om. Vi har den kunnskapen vi trenger. Etter å ha brukt over 1 milliard kroner og over 15 år på ulike forvaltningsplaner og utredninger, er konklusjonen fra forskerne soleklar: Om det er et område som har så stor naturverdi at det bør gis varig vern mot olje og gassvirksomhet, så er det havområdene uten Lofoten, Vesterålen og Senja.

Stan-landene verdens beste!

Ser ut til at det er flere enn meg som mener at stan-landene er verdt et besøk, særlig for folk som er glade i fjell og natur!

156558_10152144692155131_935433147_n

Bilde: Lake Iskanderkul i Tadsjikistan

Vårt Land skriver i dag om Gunnar Garfors (37) som har besøkt alle verdens land. Mannen som bokstavelig talt har sett «hele verden» anbefaler en tur til stan-landene.

I det to siders intervjuet sier han at han ble imponert over at folk i disse landene er så utrolig hyggelige. Stan-landene fikk også høyest stjerne på beste naturopplevelser sammen med Nord-Norge og Vestlandet her hjemme i Norge.

Selv om jeg ikke har besøkt alle verdens land kan jeg med hånden på hjertet si at jeg er helt enig. Stan-landene har definitivt de beste naturopplevelsene! Selv om jeg regner meg som en fjellvant jente mistet jeg pusten av landskapet både i Tadsjikistan og Kirgisistan.

Fortsatt hender det jeg blir fjern i blikket og lengtende i hjertet av tanken på den lille Kirgisiske fjelllandsbyen hvor jeg red innover fjellet på hest, de flotte søndagsturene på fjellet i utkanten av Dushanbe, eller gudsforlatte Nisur landsby oppe på verdens tak i Pamirfjellene. Samtidig har jeg sett de vakreste bygningene og møtt de hyggeligste folkene  i Bukhara og Samarkand, langs silkeveien i Usbekistan…560305_10151807842125131_1482268806_n

Bilde: Nisur, Bartang Valley i Pamir-fjellene 302892_10152250486100131_1138899429_n

Bilde: Ridetur i fjellene i Kirgisistan

384143_10151119567815131_779649322_n

Bilde: En muslimsk koranskole i magiske Bukhara, Usbekistan

This time for Africa

I morgen reiser jeg til Johannesburg for å delta på Oilwatch Africa sin generalforsamling!

Oilwatch Afrika er et nettverk av afrikanske organisasjoner som kjemper mot oljevirksomhet. Jess, du hørte riktig. Mot olje! Folk er nemlig dritt lei av at noen få rike skal tjene seg styrtrike på å tømme landene for naturressurser som ødelegger klima, miljø og folks levevilkår. De landene i Afrika som har funnet olje har faktisk hatt en negativ økonomisk utvikling, økt konfliktnivå og forverret levestandard sammenlignet med de andre landene.

Heldigvis finnes det masse smarte folk i disse landene som mener at løsninga selvsagt er å la olja ligge og heller satse på fornybar energi. Her har Norge virkelig noe å lære!

Siden jeg skal til Sør-Afrika synes jeg det passer bra å avslutte med Shakira sin VM-sang waka waka (selv om hun strengt tatt er fra et annet kontinent). Men teksten handler jo om å velge sine kampsaker,  ha trua på at man kan klare det, at det slett ikke er over og at det er nå det gjelder! Og sannelig synes jeg det passer bra i kampen for å la olja ligge!

Oljeforurensning til høyesterett

Det er nå en måned siden jeg besøkte Niger-Deltaet og menneskene som daglig må kjempe mot oljeforurensningen. Hvordan går det egentlig med dem?

DSC_7483

To av de nigerianske bøndene som tapte i rettsaken mot Shell har i dag sendt saken sin til høyesterett i Hague sammen med Milieudefensie, Friends of the Earth Nederland. Milieudefensie saksøker også selskapet i en tredje sak. I tillegg ønsker de å bevise at Moderselskapet Shell i Nederland faktisk bør holdes ansvarlig for det datterselskapet i Nigeria har forårsaket.

I rettsaker går det jo gjerne på tekniske formaliteter; har Shell gjort nok for å beskytte rørledningene mot sabotasje? Kommer oljeforurensningen fra akkurat det utslippet som man saksøker de for, eller var det kanskje et nytt utslipp fra rørene som man dermed _ikke_ har saksøkt dem for?(same shit but different?)

I en rettsak langt fra der hvor oljeforurensningen skjer, kan det være lett å glemme hva dette faktisk dreier seg om. At livene, helsen, matjorden, drikkevannet og livsgrunnlaget til flere tusen mennesker har blitt totalt ødelagt fordi internasjonale selskaper som Shell og Statoil tjener seg søkkrike på å ta opp oljen i et land uten særlig strenge miljøreguleringer. Rettsaker er et viktig virkemiddel og jeg ønsker inderlig sterkt at disse bøndene vinner gjennom denne gangen. Men uavhengig av lovparagrafer og juridiske formaliteter mener jeg at disse selskapene har et moralsk ansvar. Uten selskapenes virksomhet hadde det ikke vært noen forurensning i dette tidligere så vakre, frodige og rike delta-området.
Er det da riktig at de kan løpe fra dette ansvaret?

Kampen fortsetter

Det har vært noen lange og intense dager her i Nigeria. Og jeg kjenner det skal bli godt å komme hjem til kjente omgivelser. Likevel er det også med vemod jeg reiser fra de fantastiske menneskene jeg har blitt kjent med.

DSC_7497

Opplevelsene i Niger-Deltaet har hatt et sterkt inntrykk på meg. Jeg kommer aldri til å glemme stanken, den ubehagelige magefølelsen i det jeg innser at her, midt i denne oljepølen bor det mennesker. Her blir det født barn uten en framtid.

Når man tar inn hele omfanget og kompleksiteten av denne katastrofen er det lett å bli handlingslammet. Motløs. Hvis man ikke har klart å gjøre forholdene bedre de siste 50 årene, hvorfor skulle det skje noen endringer nå?

Likevel er det ikke følelsen av motløshet jeg sitter igjen med etter alle disse dagene. Snarere tvert imot. Aldri har jeg møtt så mange veltalende, karismatiske og sterke ledere som alle kjemper for den samme saken. Selv om menneskene som bor i dette området opp gjennom årene har blitt forsøkt truet til taushet ved hjelp av drap, tortur, fengsling og voldelige midler, er de ikke redde for å uttrykke sine meninger.

Til tross for at en enorm urett har blitt begått, har jeg de siste dagene møtt et folk som nekter å ta på seg en offerrolle. Kvinner, bønder, kongelige, lokalsamfunn og menneskerettighetsforkjempere står sammen i en sterk bevegelse som har vekket internasjonal oppmerksomhet. Jeg har lært så utrolig mye de siste dagene, og jeg kan ikke annet enn å bøye meg i (olje)støvet.

Om Folkeaksjonen for Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja klarer å samle bare så mye som en tidel av det engasjementet, motstanden og pågangsmotet som jeg har møtt på de siste dagene, har ikke oljeindustrien i Norge en sjanse!

En god oversikt over situasjonen i Ogoniland og rettsaken mot Shell i Nederland kan forøvrig leses her: http://www.theecologist.org/News/news_analysis/1809728/is_royal_dutch_shell_responsible_for_irresponsible_operations_of_shell_nigeria.html

 

 

Tilgi dem ikke, de vet hva de gjør

Jeg blir rasende av tanken på at også norske selskaper som Statoil får herje fritt i Nigeria. Det er sjokkerende at Norge fortsetter å investere i et land som ikke ser ut til å bry seg det minste om sin egen befolkning.DSC_7689

Bilde: Oljebrønnen i Ikot Ada Udo

Vårt siste feltbesøk er dedikert til Ikot Ada Udo, også i Ogoniland i Niger-Deltaet. Det er med ærefrykt jeg besøker dette lokalsamfunnet, som har mobilisert sine folk og kjempet med fredelige midler i så mange år for rettferdighet. For å bli hørt.

Ikot Ada Udo ble satt på kartet da Elder Friday Apkan sammen med to andre bønder gikk til rettsak mot Shell på grunn av de massive miljøødeleggelsene i området forårsaket av oljesøl. Ved hjelp av bildebevis greide den nederlandske miljøorganisasjonen Milieudefensie å bevise at Shell sin gamle oljebrønn i området ikke hadde blitt nedstengt på en forsvarlig måte før den ble forlatt. Friday drev en stor fiskefarm i området og hadde mange mennesker ansatt i sin bedrift. Hele anlegget ble imidlertid totalødelagt da lekkasjer fra oljebrønnen forurenset fiskebassengene. Ingen ville lenger kjøpe fisken til Friday og bedriften hans gikk konkurs. Over natten mistet flere hundre arbeidere jobbene sine.

DSC_7698

Bilde: Elder Friday foran den gamle oljebrønnen. En utblåsning fra brønnen ødela hele fiskefarmen til Friday og livsgrunnlaget ble borte over natten.

30. januar i år ble Shell Nigeria dømt til å betale kompensasjon til Friday for tapte inntekter. Det er en viktig seier på veien mot rettferdighet for folk i Ogoniland. Likevel er det mye som gjenstår. Rettsaken ga kun kompensasjon til Friday, til tross for at hele lokalsamfunnet lider under oljeforurensningen. Shell hevder også at alle tilfellene av lekkasje skyldes sabotasje, og i de to andre tilfellene ble Shell trodd av retten.

Milieudefensie, lokalsamfunnene og Environmental Rights Action (ERA) hevder på sin side at lekkasjene skyldes mangel på vedlikehold av rørene og kommer til å føre saken videre til høyesterett. Der gjenstår det også å se om det er mulig å stille det Nederlandske selskapet Shell ansvarlig for den miljøkriminaliteten som har blitt begått av blant annet datterselskapet Shell Nigeria. Rettsaken er viktig ikke bare for å gi kompensasjon til de som har mistet livsgrunnlaget sitt, men også for å legge press på Shell til å rense opp i de enorme områdene.

Etter å ha sett den massive ødeleggelsen og de voldsomme lidelsene som folk her i Nigeria blir påført på grunn av sin oljerikdom, må jeg innrømme at jeg er mildt sagt sjokkert over at ingen bryr seg. Sabotasje eller ikke – hvordan i all verden kan myndigheter og selskaper som hvert år tjener milliarder på denne forbannede oljen la være å bry seg? Hva slags mennesker er de, som uten å blunke kan vende ryggen til, når deres egne anlegg og produksjon er skylda i all elendigheten?

Selv føler jeg skam for at det internasjonale samfunnet ikke har gjort mer. Og jeg blir rasende av tanken på at også norske selskaper som Statoil får herje fritt i Nigeria. Det er sjokkerende at Norge fortsetter å investere i et land som ikke ser ut til å bry seg det minste om sin egen befolkning. En ting er iallfall sikkert – jeg skal gjøre alt jeg kan for at disse menneskene ikke skal få sove godt om natten. Og jeg håper du blir med meg i kampen!

 

Å leve med råolje – den rå virkeligheten

Scenen som utspiller seg foran meg er vanskelig å fatte. Jeg blir svimmel og kvalm av den kraftige stanken. Det føles som om jeg står midt i en science fiction film om verdens ende. Men dette er ikke film. Det er virkelighet.

DSC_7518

Etter et sterkt møte med Goi, reiser vi videre til Bodo. Det er hit flesteparten av innbyggerne fra Goi måtte flykte, i håp om et bedre liv. Bedre liv ble det imidlertid ikke. I 2004 opplevde lokalsamfunnet det de alle fryktet mest av alt. En kraftig utblåsning fra en av de gamle oljerørene får oljen til å fosse flere meter opp i luften. Innbyggerne varsler, men hverken Shell eller myndigheter kommer for å ta seg av saken.

Først etter to måneder med massiv mobilisering krever myndighetene at Shell stenger brønnen. 380 000 fat råolje har til da lekket uhindret ut og forurenset hele området. Over natten har det fattige lokalsamfunnet mistet hele livsgrunnlaget sitt. Fisken har forsvunnet fra elvene og fiskebåtene står ubrukte på land. Shell og de andre oljeselskapene nekter likevel å ta ansvar for opprydningen. I 2008 opplever lokalsamfunnet nok en oljelekkasje fra de gamle rørene, men hverken myndigheter eller oljeselskapene løfter en finger for å løse problemet.

I dag, nesten ti år siden utblåsningen og en rekke oljeutslipp senere, er området fortsatt tilgriset av tykkflytende råolje og mangroveskogen er ødelagt. Elvebredden er malt svart av råolje så langt øyet mitt kan se. Fremdeles har verken selskapene eller myndighetene tatt ansvar for å rydde opp, og oljen fortsetter på sin ødeleggende ferd. Forgifter matjord og drikkevann. Forgifter menneskene som lever her.

DSC_7515

DSC_7483

DSC_7460