Arbeidsdagen min kan omtrent oppsummeres slik:

Prøve å flette et brevdokument

Prøve å flette et brevdokument

Omsider er brevet klart til å skrives ut

Skrive ut brev

Skrive ut brev

Tull med skriveren

Fikse skriveren

Skrive ut brev

Skrive ut brev

Tomt for giroer

Hente giroer hos MIljøagentene

Skrive ut brev

Sette i gang pakkemaskina for å poste dokumenter

Tull med pakkemaskina

Fikse pakkemaskina

Skrive utbrev

Tomt for giroer

Hente giroer hos Miljøagentene for andre gang

Tull med pakkemaskina

Fikse pakkemaskina

Kjøre pakkemaskina

Skrive ut brev

Tomt for konvolutter i pakkemaskina

Hente konvolutter til pakkemaskina

Tomt for giroer i skriveren

Hente giroer hos MIljøagentene for tredje gang

Skrive ut dokument

Printeren gir opp og sier jeg må bytte ut en del

Jeg gir opp, og innser at nesten alle brevene er skrevet ut

Kjører resten av pakkemaskina

Pakker brevene

Poster brevene

Åtte timer arbeidsdag er over.

Hvor er sivilarbeideren når du trenger han???

A whole new world

Det åpnet seg en helt ny verden for meg i dag! Etter å ha vært hos optikeren, ble faktisk verden langt klarere og mindre tåkete enn den har vært på lenge!

Etter å ha byttet fra optiker i Drammen, til optiker i Oslo, har jeg gått fra et elendig syn på -3.50 i linsestyrke, til enda mer elendig syn på -4.50. En ganske dramatisk endring. Og ikke nok med det, men nå har jeg attpåtil fått forskjellig styrke på hvert øye. Det var jo riktignok et år siden jeg har vært hos optiker nå, men det er ganske stor endring bare på et år. Optikeren synes også det var rart, for når man har kommet i tyve-årene har man vanligvis sluttet å få dårligere syn. Men ikke meg, nei.

Han spurte derfor om jeg drev med mye nærarbeid, for i såfall var det ikke så rart om synet ble dårligere. Nærarbeid, jeg? Min hverdag er vanligvis noe sånt som at jeg

a) sitter foran pcn på medlemsregisteret hos Naturvernforbundet

b) sitter foran pcn på Natur og Ungdomkontoret, eller leser en rapport.

Når jeg har fritid, er det stor sannsynlighet for at jeg

a) sitter foran pcn og skriver blogg, leser nyheter, skriver på et eller annet, henger på nettsider

b) leser bok

Kan virkelig ikke skjønne hvorfor optikeren spurte om jeg drev med mye nærarbeid. Vel,vel. I grunn spiller det ikke så stor rolle, for jeg er jo uansett avhengig av å ha på meg linser, enten de er minus tre eller minus fire. Og nås om jeg har fått sterkere syn har jeg et lite håp om følgende:

- Bli kvitt migrenen

- Kjenne igjen folk jeg ser på gata

- Kjenne igjen folk jeg har møtt før

Purre-møkk

Hvis du hadde ant hvor mye arbeid det ligger i å sende en purring, hadde du betalt den på flekken!

Det hele begynte med at jeg og Eirik skulle sende ut purringer til de som ikke har betalt medlemskontigenten sin for Naturvernforbundet. Det skulle ta litt lengre tid enn beregnet! Først måtte vi endre på selve dokumentet, fordi vi har begynt med elektronisk adresseoppdatering, sånn at posten kan finne adressene vi mangler. Å endre dette i dokumentet var ikke bare lett, men vi fikk det til til slutt, og fikk printet ut over tusen purringer som skulle pakkes.

Desverre er pakkemaskinen ny, og den hadde ikke veldig lyst å gjør som vi ville. Istedenfor å pakke purringene pent i en konvolutt, krøllet den brevet og spyttet ut alle papirrestene. Til slutt måtte vi ringe til de vi har bestilt pakkemaskinen av. Disse kom imidlertid ikke når de skulle, men snarere dagen etter.

Etter mye om og men ble det klart at vi egentlig må endre utseende på lay-outen, fordi den nye pakkemaskina ikke likte brettekantene. Han klarte likevel å innstille maskina på noe som kunne ligne et bra resultat, så da fikk vi endelig satt i gang med å pakke.

Etter pakkingen skulle brevene gjennom portomaskina, fordi konvoluttene ikke hadde b-stempel. Det viser seg imidlertid veldig vanskelig å gjøre, fordi vi ikke finner b-stempel masseutsending på portomaskina. Til slutt ringte Øystein til de som har gitt oss portomaskina, og de har visst greid å gi oss feil program. Å komme og innstallere riktig program på portomaskina vil imidlertid ta veldig lang tid, og det kunne vi ikke vente på. Det hadde tross alt gått flere dager siden vi skulle ha sendt ut purringene.

Så da var det bare å lage og kjøre ut b-klistremerker og klistre dem på en og en konvolutt. Det tar jo sin tid, når det er snakk om over tusen. Endelig ferdig!

Det eneste som så gjenstod, var å fylle ut et skjema på posten, slik at vi får regninga for konvolutene i posten. Det var visst ikke så lett det heller. Etter at ingen på huset kunne huske verken brukernavn eller passord, måtte vi opprette en ny bruker.

Og det var ikke bare å logge inn med en gang etterpå, vi måtte også vente på at posten hadde godkjent den nye brukeren. Så heller ikke denne dagen fikk vi sendt purringene.  I dag er jeg ikke på NNV kontoret, men Eirik skulle ta seg av saken. Så får vi håpe at purringene blir sendt i dag, omsider, etter en uke med forsinkelser og mange undøvendige problemer.