Blogg-tørke

Ja, jeg vet jeg er dårlig til å oppdatere bloggen min for tida. Men det er vår i lufta, noe som betyr at eksamen nærmer seg, alle studenters skrekk.

Det hjelper vel heller ikke at jeg nå går på master og burde prøve å gjøre det sånn nogenlunde greit. Ikke bare har jeg eksamener, jeg skal også levere prosjektbeskrivelsen på masteroppgaven. Så det blir nok bloggtørke en god stund fremover, kanskje helt til juni, eller kanskje enda lenger – men med et innlegg nå og da. Lover imidlertid at når jeg drar på feltarbeid til Tanzania skal jeg forsøke meg på jevnlige oppdateringer så godt det er mulig. Det forutsetter jo imidlertid både strømtilgang og nettilgang, så vi får se hvor ofte det blir.

En hyllest til slimhinnene

Jeg hadde mange planer for denne helgen. Enten passe gården til søsteren og ha lesehelg, eller stå på snowboard og ha lesehelg. Jeg hadde derimot ikke planer om å bruke helgen på å være forkjølet!  I frustrasjon og febertåke kunne jeg ikke unngå og lure på; hvor kommer egentlig snørr fra?

Du legger deg intetanende for å sove, for så å våkne opp med mangfoldige liter snørr og tårer som krever å få komme ut.Hva skjedde? Har jeg hatt alt dette snørret inni meg hele tiden, har det liksom samlet seg opp over lang tid, eller har det kommet en eller annen lurenisse innom senga mi og putta masse snørr i nesa mi? Dette burde jeg selvsagt vite, for jeg husker tydelig at Newton hadde en episode hvor de filmet inni nesa for å finne ut hvor det kom fra. Men nå kunne jeg ikke for mitt bare liv huske hvor snørr kommer fra.

Heldigvis fikk jeg Eivind til å google snørr. Han sa at snørr blir produsert av slimhinnene. Snørr er visstnok en veldig fin ting, for det lukker seg rundt bakteriene og hindrer bakteriene å komme seg lenger inn i kroppen – istedenfor transporterer det alle bakteriene ut av kroppen! Ganske så fiffig. Så jeg kan vel egentlig ikke være annet enn takknemlig på slimhinnene, som er så elskverdige å produsere litervis av snørr som fanger alle de slemme bakteriene i kroppen min og kaster de på dør.

Så da får en vel bare tåle litt rød nese og rennende øyne, og vente på at forkjølelsen skal gå over. Og med alle de bakteriene som må ha blitt transportert ut av kroppen min nå, så vil jeg tro at det skulle gå over ganske så fort – selv om lesehelgen min har blitt fullstendig ødelagt.

Asantesana, squash banana!

Habari!

Jada, Helga har bestemt seg for å lære Swahili. Hver fredag går jeg på kurs. Utfordringen er å sette av tid til å lære seg språket i resten av ukedagene, men i dag har jeg iallfall bestemt meg for å vie dagen til Swahili.


Swahili, tenker kanskje du. Det har jeg aldri hørt om. Isåfall, tar du helt feil. Alle som har sett Løvenes Konge vet jo at simba betyr løve og at rafiki betyr venn. Det er Swahili det!

Swahili er faktisk et verdensspråk.

- Mer enn ett hundre millioner mennesker snakker Swahili

- Swahili er det mest utbredte språket i Øst-Afrika. Swahili blir sendt i radiostasjoner som BBC, Radio Cairo (Egypt), the Voice of America (USA), Radio Deutschewelle (Tyskland), Radio Moscow International (Russland), Radio Japan International, Radio China International, Radio Sudan, og Radio Sør-Afrika. Flere universiteter lærer bort Swahili, særlig i USA, men også Universitetet i Oslo og Universitetet på Ås (hvor jeg tar kurs).

- Swahili er både det nasjonal og formelle språket i Tanzania, så det er hovedårsaken til at jeg prøver å lære meg litt av det. De aller fleste i Tanzania snakker Swahili, men også svært mange i Kenya og Uganda.

- Språket er av Bantu, som vil si at det er av Afrikansk opprinnelse. Ordet Swahili, eller Saheli betyr kyst, oppkalt av tidlig besøkende arabere, som kom til øst-kysten. Ordet ble brukt både på språket og folket. “Swahili-folket”.

Gjenfødelse

Dette innlegget må vies til det nye.

Det nye er at bloggen er oppe og går igjen. Serveren til Eivind hadde det ikke så bra, (R.I.P) så bloggen har ligget en god stund i dvale. Det andre nye er at jeg har fylt 25 år, og at ingenting føles forandret. Skjønt, de første dagene etter bursdagen ble riktignok tilbrakt med hue i en spybøtte (heldigvis en relativt ny opplevelse for meg), etter at min elskelige familie hadde smittet meg med omgangssjuke. Det var en ambivalent følelelse jeg hadde der jeg lå i senga. På den ene siden er jo omgangssjuke noe jeg ikke har hatt siden barndommen – på den annen side følte jeg meg gammel, der jeg lå og hadde vondt i hele kroppen og knapt hadde krefter til å røre på meg. For det er jo på de eldre dager at helsa begynner å forfalle, er det ikke?

Uansett, så gikk det over. Og livet og bloggen går videre.

Hørt på t-banen

Overhørte denne samtalen en regnfull dag på t-banen:

(for enkelhetens skyld kaller jeg dem Per og Kalle)

Per: Flaks, nå rakk vi den akkurat. Så du den svære søledammen utenfor? Holdt på å tråkke rett uti da jeg løp til banen.

Kalle: Nei, den så jeg ikke, så jeg tråkka rett uti! Men pytt, pytt.

Per: Dam, dam

Kalle: Hæ?