Hva driver dere med?

 

demo slottet liten

Klimaendringene er den største trusselen verden står ovenfor. Dersom vi skal unngå katastrofale klimaendringer er det nødvendig at alle land kutter sine klimagassutslipp raskt.

Det gir den norske regjeringen fullstendig blaffen i. I fjor økte de norske klimagassutslippene med 1,5%. Man skulle tro at dette ville få varselbjellene til å ringe. Men neida. Onsdag lyste regjeringen ut enda flere oljeblokker  i Arktis, stikk i strid med miljøfaglige råd.

I dag stilte 200 personer opp på demonstrasjon for å spørre regjeringen hva i all verden det er de egentlig holder på med.

Denne kampen er ikke over!

Galskap satt i system

I dag ble det klart at olje og energiminister Tord Lien har delt ut 40 oljeblokker i Barentshavet. Unnskyld meg, herr minister, men denne utdelingen er reinspikka galskap!

Tord Lien vet like godt som meg at dersom vi skal unngå katastrofale klimaendringer, er Norge nødt til å bidra til den internasjonale klimadugnaden og kutte våre nasjonale utslipp, slik man ble enige om i Paris. Da kan vi ikke sette i gang et oljekappløp i Arktis slik regjeringen nå legger opp til. Vi vet at dersom vi skal klare å unngå katastrofale klimaendringer, er vi nødt til å slutte med forurensende olje og gass og gå over til mer bærekraftige alternativer. Dessverre bidrar regjeringen sin aggressive oljepolitikk til å styre verden mot en fem grader varmere klode. Spør du meg, kan det se ut til at regjeringen har avlyst det grønne skiftet.

Som om ikke dette var nok, viser det seg at regjeringen også har lyst ut oljeblokkene ved iskantsonen. Iskantsonen er blant de viktigste leveområdene for fiskearter som lodde og polartorsk. Ifølge regjeringsavtalen skulle områdene fredes mot oljevirksomhet av hensyn til deres sårbare og verdifulle natur. At regjeringen nå likevel har valgt å dele ut lisenser i dette området er et direkte brudd med regjeringsavtalen. Hvor ble det egentlig av lovnadene til Venstre og KRF om at disse blokkene skulle trekkes tilbake?

Blokkene som er delt ut ved iskantsonen medfører spesielt store utfordringer for effektivt oljevern. Oljeforurensning ved iskantsonen og polarfronten vil kunne volde store skader på hele økosystemet. Derfor har blant annet Miljødirektoratet og Norsk Polarinstitutt frarådet oljevirksomhet i disse områdene. Det er sjokkerende at Tord gir fullstendig faen i disse advarslene.

Det er både arrogant og totalt uansvarlig at regjeringen velger å gamble med klodens klima, sårbare natur og verdifulle fiskerier slik regjeringen har valgt å gjøre. Dersom regjeringen skal følge opp sine egne internasjonale forpliktelser må 23.konsesjonsrunde avlyses.

Kunnskapen sier nei

feil fra forbundetI debatten om oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja skriver Schjøtt-Pedersen at han betviler påstanden om at selv et begrenset oljeutslipp i et mindre område kan ramme en stor del av en årsklasse fisk.

Denne «påstanden» er hentet fra Havforskningsinstituttets faglige grunnlag fra 2013 under programmet «Olje – Fisk» som har sett på effekter av industriell og menneskeskapt påvirkning av det marine miljøet. I dette faggrunnlaget fremkommer det at selv et begrenset oljeutslipp i et mindre område kan, hvis omstendighetene er uheldige, ramme en stor del årsklasse av fisk. Det er riktig at fisk, slik som torsk gyter over et stort område og en lang periode, men det er bare en ørliten andel (mindre enn 0,00001 prosent) av eggene som gytes i ett år som vil leve opp til voksen alder. Ifølge Erik Olsen som ledet Havforskningsinstituttets forskningsprogram «Olje – fisk» er det derfor mulig at det er fisken som gytes i ett spesifikt område i èn begrenset periode som vil overleve til voksen alder. Hvis dette lille området utsettes for et oljeutslipp i samme periode som gytingen foregår, vil det kunne drepe store deler av de eggene som skal danne grunnlaget for årsklassen. I tillegg viser som sagt den nyeste forskningen fra Havforskningsinstituttet og Senter for evolusjonær syntese ved Universitetet i Oslo at hysa som lever utenfor kysten av Lofoten, Vesterålen og Senja er langt mer sårbare for oljeforurensning enn det man var klar over da Det Norske Veritas publiserte sine analyser i 2012.

I sitt innlegg argumenterer Schjøtt-Pedersen videre for at det er trygt med oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja fordi sannsynligheten for en alvorlig oljeutblåsning er så liten. Dessverre for Schjøtt-Pedersen har sannsynlighetsberegninger noe lavere kvalitet enn absolutte sannheter. Sannsynlighetsberegninger har for eksempel en tendens til å være annerledes før og etter. Før ulykken i Mexico-gulfen var det ytterst usannsynlig at en slik katastrofe skulle inntreffe, men straks det hadde hendt, så ble det plutselig hundre prosent sannsynlig. Sannsynligheten for uhellsutslipp på norsk sokkel er også lav. Like fullt hadde Statoil 21 tilfeller av alvorlige utslipp bare i 2015. Det største av utslippene i 2015 var fra Statfjord A, 7. oktober i fjor. Da slapp 6,3 kubikkmeter olje ut i sjøen i forbindelse med en losseoperasjon. Goliat-plattformen i Barentshavet hevdes å ha beste praksis både når det gjelder teknologi og oljevernberedskap. Til tross for dette har man selv før produksjonsstart hatt intet mindre enn to rapporterte uhellsutslipp av miljøfarlige og giftige kjemikalier i svart kategori. Disse kjemikaliene er så miljøskadelige at de i utgangspunktet er forbudt både å bruke og slippe ut. Dessverre kan det se ut til at det er langt mellom teori og praksis når det kommer til oljeproduksjon på norsk sokkel. Derfor bør vi verne om de aller mest sårbare og verdifulle havområdene.

Det er også svært merkelig at Schjøtt-Pedersen kan konkludere med at oljeboring utenfor Lofoten er trygt fordi et verst tenkelig scenario ifølge DNV «bare» vil føre til betydelig miljøskade på torskebestanden, det vil si en restitusjonstid på 3-10 år. Skal dette være betryggende lesning for fiskeri- og turistnæringen?

Varig, petroleumsfrie områder utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja handler også om mer enn diskusjonen om hvor mye og hardt torskebestanden vil rammes ved en oljeutblåsning. Det handler om at det ikke er plass til både oljevirksomhet og fiskeri på den smale kontinentalsokkelen, som i hovedsak ligger mindre enn 35 kilometer fra land. Hvorfor skal en fornybar og bærekraftig fiskerinæring som har holdt på i tusenvis av år måtte vike? Hvorfor skal vi øke risikoen for en allerede truet sjøfuglbestand? Og hvorfor skal man ofre et av verdens mest sårbare og verdifulle havområder for en næring som bidrar til å sette hele planeten i fare som følge av menneskeskapte klimaendringer?

I spørsmålet om oljeboring utenfor Lofoten skriver Schjøtt-Pedersen at han er opptatt av at debatten tar utgangspunkt i forskningen som finnes, slik at det ikke sprer seg en frykt det ikke er grunnlag for. Forskningen viser imidlertid at det er god grunn til å være bekymret. Nettopp derfor fraråder også Havforskningsinstituttet, Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet mot oljeboring i Norges aller viktigste matfat.

Innlegg har også vært på trykk i Avisa Nordland og Finnmarken

SMIL for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja

Det er flott at FRP endelig har begynt å engasjere seg i klimasaken. Nå mangler bare kunnskapen!

I helgen har jeg vært på SMIL-kurs på Utøya sammen med Bente Lorentzen fra Folkeaksjonen og skolert en herlig gjeng fra AUF i argumenter for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja.

diskusjonsgruppe
I motsetning til Siv Jensen viser AUF at de har fakta og kunnskapen på plass i argumentasjonen. Det gir meg trua på framtida!

 

debatt
AUF får praktisert sine kunnskaper i debatt med de mest ihuga oljetilhengerne! Bente Lorentzen i rollen som Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og meg selv i rollen som LO-Gerd.

AUF har skjønt det, og snart følger nok moderpartiet Arbeiderpartiet etter også.  De eldre har jo gjerne litt tregt for det, men jeg har trua!

Jeg har trua fordi jeg tror de beste argumentene kommer til å vinne gjennom denne gangen også, til tross for at oljetilhengerne stadig blir mer desperate i sin retorikk og fremferd. Og derav blir også utspillene deres desto mer desperate.

Siste smertefulle eksempel var det Siv Jensen som stod for i sin landsmøtetale denne helgen, hvor hun hevdet at vi må åpne for oljeboring i LOVESE for klimaets skyld. Ifølge FRP er nemlig norsk olje en ren energi (Siv Jensen burde slå opp det begrepet i ordboka) som vil kunne erstatte kullkraftverk og dermed redusere de globale utslippene.

…At det var?

Jeg tror at Siv Jensen også kunne hatt godt av å dra på AUF sitt SMIL-kurs. Da hadde hun nemlig visst at:

  1. Olje erstatter ikke kull av den enkle grunn at de brukes til helt forskjellige ting. Olje brukes blant annet til oppvarming og drivstoff, mens kull brukes til elektrisitet. Hvor mange kulldrevne biler har du egentlig sett på gata?
  2. Det er heller ikke slik at den «rene» oljen vi eksporterer fra Norge reduserer utslippene globalt. Forskningen fra Statistisk Sentralbyrå er helt klare på en reduksjon i norsk oljeproduksjon også vil redusere utslippene. En tommelfinger-regel er at for hver prosent nedgang i norsk oljeproduksjon, faller globale CO 2 -utslipp med ca. en million tonn (som tilsvarer omlag to prosent av Norges årlige utslipp).

At FRP ønsker å ofre matfatet vårt for å bore opp hver eneste dråpe på norsk sokkel er en ærlig sak. Men å hevde at de ønsker å gjøre det for klimaets skyld? Siv Jensen kan ta seg en bolle.

Skuffende av LO-Gerd

Like sikkert som at blåveisen titter frem på vårparten, kommer tilhengerne av oljeboring i Lofoten frem når stortingsvalget nærmer seg. Nok en gang øyner de håp om at området som de har siklet på som en 6-åring i en godtebutikk snart skal bli åpnet for oljeboring.

At direktøren for interesseorganisasjonen Norsk Olje- og gass, Karl Eirik Schøtt-Pedersen stadig presser på for oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja er kanskje ingen stor overraskelse.

At LO-leder Gerd Kristiansen ser ut til å ha valgt oljeboring i Lofoten som sin aller største hjertesak er derimot langt mer skuffende. Jeg trodde LO ønsket å tenke langsiktig for å sikre norske arbeideres interesser. Å skulle løse Norges usunne økonomiske avhengighet av olje med mer oljeboring er å gå baklengs inn i framtida. Derfor er det kanskje ikke så rart at spørsmålet om oljeboring i Lofoten er ekstremt kontroversielt blant LO sine medlemmer. Flere av fagforeningene tilknyttet LO er også sterkt imot, som for eksempel Fagforbundet og NTL.

Det som imidlertid er enda mer skuffende, er at Kristiansen ikke er ærlig på hvorfor hun ønsker en konsekvensutredning. Til NRK Nordland sier Kristiansen at hun er «enig i at en konsekvensutredning er veien å gå, men påpeker at det ikke nødvendigvis betyr at det blir utvinning» og at man skal «ta stilling til oljeboring når man har alle konsekvenser på bordet».

Ærlig talt, Gerd!

En konsekvensutredning er en juridisk åpningsprosess som gir nytt areal til oljeindustrien. Både du og jeg vet godt at målet med en konsekvensutredning er å tildele nye arealer til oljeindustrien. Til NRK hevder du også at det finnes mange felt som er utredet tidligere, hvor man har valgt å ikke utvinne. Dette stemmer ikke. Selv om enkelte felt har blitt stoppet etter en konsekvensutredning, viser historien at alle konsekvensutredninger på norsk sokkel dessverre har ført til at nye arealer har blitt tildelt oljenæringen.

Det stemmer heller ikke at vi trenger en konsekvensutredning for å kunne fatte en beslutning om hvorvidt det skal bores etter olje eller ikke i Lofoten, Vesterålen og Senja. Det er nemlig få havområder vi har så mye kunnskap om som disse. Siden Stoltenberg 1 regjeringen vedtok å stenge område for petroleumsvirksomhet i 2001 er det blitt gjennomført omfattende kunnskapsinnhentinger. Først gjennom Utredning av konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i Lofoten – Barentshavet (ULB) i 2004, etterfulgt av Forvaltningsplanen for Lofoten – Barentshavet i 2006, oppdateringen av Forvaltningsplanen i 2011 og Kunnskapsinnhentingen (KI) i 2012/2013 hvor både Olje- og Energidepartementet og Nærings- og Fiskeridepartementet med fler bidro.

Tilsammen har den norske stat brukt mer enn 1 milliard på å samle inn kunnskap om alt fra bunnforhold, gytevandringer, arbeidsplasser, utbyggingsmodeller og geologisk kartlegging av området. Gjennom dette arbeidet har Norsk polarinstitutt, Havforskningsinstituttet, Direktoratet for naturforvaltning og Klima- og miljødirektoratet (de to sistnevnte er i ettertid slått sammen til ett direktorat) alle frarådet petroleumsaktivitet i dette området.

I Kunnskapsinnhentingen som ble gjennomført i 2012 av Olje- og energidepartementet ble det utarbeidet en egen rapport for mulige aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, og en egen rapport om inntektene som vil kunne komme fra petroleumsaktivitet i dette området. Så fortell meg gjerne, Gerd Kristiansen, hvilken kunnskap om konsekvenser er det egentlig du mener at vi mangler?

 

Ti bud for en vellykket oljekonferanse

Oljeprisen har vært lav en god stund og produksjonen er på et bunnivå. Kanskje er du bekymret for arbeidsledighet eller at oljenæringen sitter og spiller candycrush i mangel på noe å gjøre? Fortvil ikke – lag heller en oljekonferanse!

Det har vært mange oljekonferanser den siste tiden, spesielt i Nord- Norge. Arctic Frontier, Oljeindustripolitisk seminar i Sandefjord, Norskehavskonferansen, oljekonferansen i Stavanger og ikke minst Barentshavkonferansen i Hammerfest som arrangeres denne uken. Som miljøengasjert, fattig og plagsom aktivist er det ikke så lett å få innpass på alle disse konferansene, men etter å ha fått grine meg til å delta på noen av dem (og fulgt med på streamingen på noen av de andre) har jeg lært meg de ti bud for en vellykket oljekonferanse:

1. Putt miljø i tittelen for å få troverdighet

Tittelen på konferansen må inneholde flotte ord som «miljø», «klima» «bærekraft» «grønt skifte» eller annet som viser at oljenæringa bryr seg om annet enn profitt. Det er ikke så farlig med innholdet, bare tittelen er bra!

2. Olja er veien, sannheten og livet!

Alle foredragsholdere og innledere må ha følgende budskap: Oljen er redninga for Norge og spesielt Nord-Norge. Oljen er kommet for å bli, i uoverskuelig fremtid. Oljeprisen vil gå opp igjen, alle som mener noe annet er idioter. Ps. Hvis du skulle være i tvil – budskap er viktigere enn kjønnsbalanse. Hvis du bare kommer på innledere som er middelaldrende menn, pyttpytt.

3. Rapporter er gull

Legg frem overbevisende rapporter produsert av oljenæringen og oljetilhengere som overbeviser om at olje i arktiske farvann er helt uproblematisk. Her er noen prakteksempler til etterfølgelse:

  • Konkraft sin rapport kommer bare så til å overbevise alle om at Lofoten, Vesterålen og Senja må konsekvensutredes i «demokratiets tjeneste» selv om vi egentlig allerede har alle fakta på bordet. På denne måten kan vi lure folk til å tro at dette dreier seg om demokrati og ikke en måte å lure politikerne til å gi oss full tilgang til oljeboring!
  • Barents Sea Exploration Collaboration (BaSEC) sin superduper troverdige rapport laget av 16 operatørselskaper som viser at det er helt uproblematisk å bore etter olje i Barentshavet sørøst. Serr – værforholdene her er å regne som en mild bris i juni, ingenting å være redd for!

4. Fokuser på det viktigste
Ikke snakk om klimaendringer eller oljens påvirkning på klima. Det har ingenting med saken å gjøre.

5. Lat som at du bryr deg
Hvis du på død og liv MÅ snakke om klima (fordi det står i tittelen på konferansen), så må konklusjonen være at joda, norsk olje og gass er redningen for å kutte klimagassutslipp. Samma hva forskerne sier. De er ikke invitert uansett.

6. Unngå kritiske spørsmål
Ikke la deltagerne stille kritiske spørsmål. Spørsmål må gjennom en moderator, og moderatoren må aldri slippe gjennom kritiske spørsmål som kan svekke din troverdighet

7. Eller enda bedre: Ingen spørsmål
Egentlig er det best om vi ikke åpner for spørsmål eller diskusjon i det hele tatt.

8. Inviter Tord Lien
Inviter olje- og energiministeren slik at han kan fortelle hvordan han akter å knuse sin forrige rekord i antall lisenser delt ut til oljenæringa i sårbare, arktiske havområder!

9. Inviter kun venner og bekjente
For all del ikke fortell hvordan Norsk Polarinstittutt, Havforskningsinstittutet, Kystverket eller Miljødirektoratet er kritiske til oljeboring i områdene selskapene vil ha tilgang til. Dette skaper bare dårlig stemning!

10. Server god mat og drikke
Server rikelig med god mat og drikke slik at deltagerne glemmer sine sorger og problemer.

Regjeringens statsbudsjett setter Arktis i fare

Dersom vi skal klare å unngå to graders oppvarming, må all olje og gassvirksomhet nord for polarsirkelen bli liggende. Dessverre er det lite tegn på at regjeringen ønsker å sette på bremseklossene for å redde Arktis. Snarere virker regjeringen mer aggressiv enn noen gang før. Det er dårlig  nytt for livet i Arktis.

Lurer du på hva Statsbudsjettet for 2016 har å si forlivet i Arktis? Her kommer en kort oppsummering:

1. Sløser penger på å finne olje vi ikke kan ta opp
Regjeringen foreslår å bruke 173 mill. kroner til geologisk kartlegging. Mesteparten av disse pengene skal brukes til å kartlegge nye områder i Barentshavet, som for eksempel havområdene som grenser mot Russland. Jeg lurer litt på hva som er poenget med å bruke så mye penger på å finne ut hvor det finnes olje og gass, når vi uansett må la den bli liggende?

2. Masse penger til forskning på hvordan vi kan ta opp olje i Arktiske strøk

En viktig greie i dette statsbudsjettet, er alle pengene som regjeringen vil bruke på forskning. Faktisk bruker de mer penger på forskning enn noen andre regjeringer! Og forskning er vel bra? Nuvel. Det finnes en rekke forskning som ikke nødvendigvis bidrar til noe positivt – for eksempel tror jeg verden hadde vært et bedre sted uten atombomben. Og selv om det er bra å bruke masse penger på forskning, er det ikke bra når regjeringen vil bruke masse penger på forskning som vil bidra til mer oljeaktivitet. Det som også er skummelt, er at de vil bruke masse penger på å finne ut hvordan vi kan utvikle teknologi for å ta opp olje i Arktis. For eksempel foreslår regjeringen å sette av totalt 15,3 mill. kroner til «forskningssentre for arktiske utfordringer og økt utvinning i 2016». Det høres fint og flott ut, men hovedformålet er å finne ut hvordan vi kan ta opp olje og gass selv om det tilfeldigvis skulle være is og vanskelige værforhold. Hva om man heller brukte disse pengene på forskning på energieffektivsering, energisparing og bærekraftige løsninger som er liv laga for framtida?

Som om ikke dette var nok, foreslår regjeringen også et øremerket prosjekttilskudd på 0,2 mill. kroner til INTSOKs prosjekt «Arctic and Cold Climate Solutions». INTSOK er regjeringens satsing på internasjonale petroleumsprosjekter, som kan tyde på at regjeringen har ambisjoner om å utvinne olje i Arktis på tvers av norske havgrenser.

3. Subsidiering av oljenæringa
Jeg er også dritt lei av at staten driver og subsidierer norsk olje og gassvirksomhet gjennom skatterefusjon. Jeg skjønner ikke hvorfor vi skal bidra til å holde liv i en døende næring, heller enn å stimulere næringer for fremtiden. Se for eksempel bare på oljefeltet Goliat i Barentshavet: Kostnadsoverskridelsene på Goliat er nå på 50 % over stortingets forutsetninger fra 2009. Prosjektet er godkjent med en kostnadsramme på 30.8 mrd. Operatøren ENI Norge er ikke i skatteposisjon, så de kan utgiftsføre alle investeringer på Goliat med 78% direkte refusjon fra staten. De fleste beregninger viser at Goliat trenger mellom 90-100 dollar fatet for å gå i balanse. I dag er prisen 52 dollar fatet.

4. Lavere investeringer
Et lite lyspunkt i statsbudsjettet er at regjeringen legger opp til en reduksjon på 9 000 millioner i investeringer i petroleumsvirksomhet i Statens Direkte Økonomiske Engasjement (SDØE). Samtidig er det ikke slik at statsminister Erna Solberg satt der og tenkte «jeg tror jammen det er på tide å investere mindre i olje og gass, jeg.» Neida, mindre investeringer skyldes heller at mange prosjekter har blitt forsinket eller kansellert. Dersom regjeringen virkelig ville gått inn for lavere investeringer for å redusere klimagassutslippene kunne de kuttet mye mer! For eksempel investeringene til Johan Sverdrup-feltet, eller «klimabomben», som vi også kan kalle det.

Dårlig nytt

Myndighetene i Kannada har  akkurat gitt Shell tillatelse til å bore etter olje utenfor kysten av Nova Scotia

Ikke nok med det – dersom det skulle skje en oljeutblåsning, har de lov til å la  olje pøse ut i 21 dager! Dette er jo fullstendig galskap. Planlegger de å ødelegge Arktis på samme måte som de har ødelagt Niger-deltaet? Eller på samme måte som BP klarte å ødelegge i Mexicogulfen?

Heldigvis er det mange som protesterer. Dersom du også har lyst å protestere, så foreslår jeg at du skriver under på underskriftsaksjonen til organisasjonen SumOfu ved å følge denne linken: http://action.sumofus.org/a/shell-21-day-blowout/?sub=mtl